Blog – Lenes Verden

Full av dårlige unnskyldninger

Jeg kunne ønske at jeg sprudlet over av samme glede som yngstejenta når det gjelder vinteren. Hun elsker snø og vinteraktiviteter og ser bare fordeler i hele vinteren; kakao, ski, snøengler og snømenn, varme gensere og snølykter. Jeg er bare full av dårlige unnskyldninger til hvorfor jeg ikke orker å gå ut. Snø og mørket.

Selv om jobben min i fjøset er fysisk krevende, er det ikke noe å bli sprek av. Det er ikke nok for å komme over mine såkalte 7500 daglige skritt engang. Jeg går gretten i fjøset med 2 jakker på meg, og går like gretten tilbake, og skynder meg i dusjen så fort jeg er inne. Så er det om å gjøre å få opp temperaturen inne, for så lenge det er kaldt, fungerer jeg ikke.

Men så kvikner jeg til, samtidig som varmen sprer seg i huset. Jeg drar på meg en stor og myk genser som jeg har strikket helt selv, for det er min glede gjennom mørketiden, jeg strikker! Strikker, drikker varm te, lager varm mat, tenner varme telys, går i varme klær og gjør det varmt og trivelig INNE.

Jeg vet at det er mye moro å finne på utenfor husets varme vegger, men vinterens dørstokkmil blir veldig stor! Rundt meg står folk på ski, både bortover og nedover, så for 2 år siden tenkte jeg å gi nedoverski en sjangse. Først et par turer på Sjusjøen, med dødsangst i magen susende nedover uten styrke i bena til så mye som å ploge. Så jeg meldte meg på et kurs, og gikk på tryne, bokstavelig talt på tryne først nedover bakken. Jeg tok det som et tegn på at nedoverski ikke er min greie, og finner frem strikketøyet igjen, klapper meg selv på skulderen for at jeg vertfall prøvde, og lager meg en kopp te.

Hjem til mamma

Når du leser setningen håper jeg at du tenker på noe fint, eller kanskje du blir bedrøvet fordi du ikke lengre kan, dra hjem til mamma.

Jeg skravler med min mor i telefonen nesten hver dag, og i en alder av 38 syntes jeg fortsatt at det er fint å komme hjem til mamma. Jeg blir nesten litt liten igjen, setter meg på kjøkkenet hennes og får servert mat, tar meg et varmt bad med boken min og et glass vin, hører hun skravler for seg selv, og så ler jeg litt. Fordi jeg ser meg selv i henne, og jeg ser min egen datter i henne.

Måten vi småprater for oss selv mens vi holder på med noe, måten vi spontant bryter ut i en liten dans, måten vi blir så rørt på av de minste ting.

Når jeg blir sliten og lei og sur og nedfor, kan jeg ringe til mamma og fortelle om det, og så er hun alltid enig med meg der og da. Der og da, fordi det er det jeg trenger. At hun bare hører og er helt enige med meg at ting er dust og urettferdig. Eller så har jeg opplevd noe morsomt, og da kan jeg ringe til henne som ler akkurat like høyt som meg, ler så mye at tårene triller.

Vi har verdens lengste avskjedsrituale i telefonen; -Kose på, klemme, kosemos, nuffenuff, hilse, ja, hahahaha, ja, masse glad i, og så ler vi litt til, før vi sier hadet en siste gang.

Jeg er mamma selv nå, har fått blomster og kort og sjokolade og te, og mange koser. Jeg håper at ungene vokser opp med et behov for å ringe meg for å fortelle når noe er dust eller morsomt, at de også føler glede når de skal ta med seg sin familie hjem til meg, jeg håper at de alltid vil klemme og kose på meg, og fortelle meg at de er glad i meg.

Gratulerer med dagen til alle mødre, jeg håper at dere alle føler dere blir satt pris på <3

Jeg føler meg utro

Det finnes en butikk inne i Brumunddal som jeg elsker. En butikk med garn fra gulv til tak, alle vegger er dekket med de sprekeste farger og de mykeste kvalitetene. Jeg tar ut et nøste og lar fingrene grave seg inn i det myke, lukker øynene og forestiller meg hva jeg kan strikke av akkurat denne kvaliteten. En annen farge og en annen kvalitet fanger oppmerksomheten min i sidesynet, og jeg vandrer videre og gjentar prosessen. Butikken er ikke stor, 3o m2 kanskje, men den inneholder alt jeg liker. Jeg kommer alltid ut med en slankere lommebok, en pose garn og 2 esker med te jeg forestiller meg skal passe perfekt til strikkekvelder når det blåser kaldt ute. Det er en opplevelse for sansene og sjelen min, og jeg kjenner jeg setter ekstra pris på ildsjeler som satser på slike nisjebutikker, for sånne som meg.

Så går jeg tom for garn. Fingrene verker, kroppen får ikke ro. Jeg surfer på Pinterest og Ravelry og sukker henført når jeg bokmerker og Pin’er alle drømmeprosjektene mine. Så dukker en reklame opp. Jeg trodde Adblock skulle ta alt, men ikke denne, en lenke til en nettside som lover meg 50 % av på favorittgarnet mitt. Jeg klikker meg videre, og ser at jeg har kommet til rabatthimmelen! Kvalitet på kvalitet, merker på merker, 30 %, 50 %, noe til og med nede i 70%! Himmel, før jeg rekker å reagere ligger Visakortet ved siden av laptoppen og vrir seg i kramper, men jeg enser det ikke, jeg har spart masse penger og prosjektene de neste 2 månedene er i boks!

Men så føler jeg meg utro. Hva med den lille butikken i Dala da, med sine 30 m2 og hyller fra gulv til tak som tilbyr ekte garn og farger jeg kan kjenne i hendene. Hva med ildsjelene jeg akkurat var så takknemlig for, hva gjorde jeg? Jeg som akkurat heiet slike butikker frem, brukte akkurat alle garnpengene mine og vel så det, på nett, til en upersonlig nettbutikk hvor ingen smilte da jeg kom inn, hvor ingen ønsket meg en god helg og lykke til da jeg sjekket ut.

Jeg føler meg utro.

God morgen

Fra tid til annen slakter vi en gris til eget bruk på gården. I går fylte vi fryseren med masse gris. Det er ikke plass til så mye som et bringebær oppi der nå, og jeg sitter inne på Matprat for å finne nye måter å tilberede gris på. Kom gjerne med dine beste tips!

Lørdags morgen. Storebror og pappaen sover enda. Ronja var litt for sen i seng i går og likevel like tidlig oppe, så hun går litt for halv maskin og blir lei seg for alt. Hun ønsker seg så gjerne en innepus, så innimellom får hun lov å slippe stallkatten inn. Ja, så lenge vi har kontroll på Carmen. Carmen elsker å jukke på pus. Jeg har sagt at hun skal få ha innepus når hun steller for innepus. Da jeg fortalte at innepus måtte ha kattedo som h u n måtte tømme, hadde hun lyst på innepus som gikk ut på do.

I dag kommer mormoren. Ronja rugger hardt på den løse tanna så mormoren skal se at hun mangler enda en tann. Jeg har alltid vært litt forundret over at jeg har fått en slik feminin datter, men når mormoren overnatter ser jeg jo hvor hun har det fra. Mormoren og barnebarn på badet sammen, steller og diller og skal lukte godt. Arv og gener er morsomt. Han late som enda sover i andre etasje er mer lik meg. Gi han en Xbox og en god seng så har han det fint i helgen han.

Knærne er bedre i dag. Vært flink til å holde meg nesten i ro i 2 dager nå.
-MAMMA!
Poden er våken. På tide å våkne. Frokost, aktivisere, gjøre noe. Skulle klippet gresset.

Ha en fin dag!

Vonde knær

Det begynte for 8 år siden da jeg gikk gravid med Leo. En slags merkelig kribling i knærne som var ekstremt ubehagelig. Jeg kunne våkne på natten av rykninger og av og til en følelse av at jeg var lam i knærne, og måtte løfte de opp med hendene. Men da Leo ble født, gikk plagene over.

Og så begynte det igjen da jeg ble gravid med Ronja. Men hun er 5.5 år nå og det har enda ikke gått over, nå blir det bare verre og i snart en uke har jeg hatt virkelig vondt. Legen og fysioterapeut finner ikke ut av det, så nå venter jeg på time til mr. Det er frustrerende og slitsomt og det begynner å gå på humøret løs.

Jeg er vanligvis en aktiv sjel som sjeldent er i ro, og selv om jeg gjerne kan ligge i senga og ha serie-maraton, vil jeg gjerne gjøre det når jeg har lyst, ikke fordi det gjør vondt å stå på bena… Så jeg går litt roligere, ignorerer det, vil være med unga, rydde og vaske huset, og så er det bare enda mer vondt på kvelden. Jeg har fått fri noen dager fra fjøset, men det går på samvittigheten løs, midt i innhøstingen…

Nei, jeg får slutte med sutringen og håpe de finner ut av det etterhvert. Av og til er det bare godt å få luftet litt frustrasjon!

Vegetarianer

-Mamma, kan jeg bli vegetarianer? Jeg har ventet på det lenge egentlig. For han er det ikke logisk at vi dreper dyr for å spise de. Jeg trodde at han skulle få et naturlig forhold til det siden han vokser opp på gård og er vant med dyreavl og slakting, men for han er det bare motbydelig.

Jeg vil gjerne møte han i alle hans spørsmål og refleksjoner, og spør om det er vegetarianer, pescetarianer eller veganer han vil bli, og forklarer han forskjellene. Egg er han ikke glad i, etter han ved frokostbordet for noen år siden så trist på det hardkokte egget sitt og sa med trist stemme: Hva om det er en kylling inni, mamma?

Men sannheten er at jeg ikke har nok kunnskap til å oppdra en vegetarianer. For det et det han vil. Han er glad i melk og ost, og jeg har ikke hatt hjerte til å forklare han hva karbonader og pølser er laget av. Så jeg sa at vi kunne begynne med en “kjøttfri mandag” som er så populært nå. Det vil si en eller annen suppe. Som sikkert har en eller annen animalsk buljong i seg…

Men jeg syntes det er fintrart at han reflekter og har slike store meninger, i en alder av bare 7 <3

Har du noen tanker eller tips setter jeg pris på at du deler.

Nye rom

Da vi bygget nytt rom til Ronja, lovet vi Leo at han etterhvert skulle få det store soverommet vårt i andre etasje. Jeg elsket det rommet og hver lille detalj, i fra fargene og plassering av senga var nøye planlagt. Men poden begynner å bli stor og har venner på besøk, og det var på tide å bytte.

Det var litt koselig å se han fra stuen, når han sitter å pusler for seg selv.

Men når han drar inn venner og suser gjennom stuen med iver og brøl er det ikke like koselig…

Eneste er at nå har vi knapt sett han hele helgen, for han er virkelig fornøyd i andre etasje på sitt nye, store rom…

Jeg har alltid likt små rom jeg. Med storebror i andre etasje og lillesøster ute nesten hele dagen med en ny venninne, har jeg hatt Gossip Girl-maraton midt i senga, og er ganske fornøyd med den nye soveplassordningen jeg også.

“Minnene dine”

Nesten hver eneste dag, vil facebook vise meg “minnene mine”. Poster fra i fjor eller 3 år tilbake, og innlegg jeg delte fra bloggen. Og jeg blir like glad hver gang jeg får opp en post i fra bloggen. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sluttet, det er 2 år siden jeg postet noe, og jeg var ikke noe særlig aktiv før det.. Jeg begynte å blogge lenge før Sophie Elise og Fotballfrue, lenge før det var stort. Og kanskje kjente jeg på et visst press at om man først skal blogge skal man blogge stort! Men det er jo ikke slik. Jeg har ingen ambisjoner om å gjøre det stort, poste 3 innlegg om dagen for å tviholde på lesere ei heller ønsker jeg å komme på noen toppliste.

Jeg har lyst å huske øyeblikk som dette:

Det lykkelige og frie øyeblikket jeg opplevde da Stian og jeg var på Bangsbergtoppen og så nesten helt til Minnesund. Jeg tok bildet og var rask med å hastagge og legge det ut på både instagram og facebook, men hvem vet om noen av de overlever de neste 20 årene? Jeg vil at ungene skal lese bloggen når de blir store, og kanskje vise den til sine barn, for her finnes det minner i fra før de blir født! Og jeg vet med meg selv at jeg hadde syntes det var stas!

Så nå skal jeg prøve å riste av meg et innbildt prestasjonsbehov og heller blogge for meg selv, for ungene mine og fremtidens generasjoner 🙂

Tyttebærtur avlyst

Jeg hadde planer om å la Roy sove lenge i dag og ta ungene med ut i skauen og finne tyttebær, men da vi stod opp hadde det begynt å regne, og det ekke noe koselig å plukke noe som helst i skauen når alt er bløtt.

Så jeg satte jentungen til å lage juice til oss og så tok vi en innemorgen i stedet. Rommet deres er snudd på hodet og det ser ikke ut, men de er glade og jeg koser meg med varm te med melk i og lager lister over alt jeg liker ved høsten…

Sånn ser kjøkkenbordet mitt ut akkurat nå. Ungene har begynt å like te med melk. Det syntes jeg er litt koselig. Te er koselig om høsten, og ullsokker er koselig. Jeg skal lage en bra liste, en inspirerende og koselig liste. Jeg kommer tilbake til dere.

Ha en fin søndag, vi skal feire svigersen sin 29-års dag 🙂 Hipp hipp for deg, svigers <3

Lørdag, unger, shopping & hårfarge

Og det er vel en kort oppsummering av lørdagen 🙂

Lørdagen er min sovedag og i dag purket jeg til godt over ti 😀 Roy hadde tatt med seg ungene på skogstur, så jeg fikk til og med spist litt frokost før jeg trengte å bli bevisst på omverden 🙂 Etter å ha gjort det som skulle gjøres her hjemme tok vi med oss ungene på shopping og koste oss med is & kake, kjøpte bursdagspresang til bæssfar og litt andre småting vi trengte. Og jeg fant en fantastisk hårfarge jeg bare måtte kjøpe!

Så når ungen er lagt skal vi lage oss pizza og farge håret mitt 🙂 Greit når man kan bruke kjæresten som frisør <3 Etterpå flater vi ut på sofaen med film, øl og potetgull <3