Svangerskapskontroll

Så var det tid for ny svangerskapskontroll, og alt er like bra som det har vært hele tiden.
Og nå har jeg begynt å legge på meg!
22+5 uker på vei, og jeg har lagt på meg 3,7 kg 😀 Er jo i rute vi! Og Roy fikk ultralydmikrofonen for å finne hjertelyden til Leo 🙂 og selv om jeg ikke begynte å gråte i dag, var lyden like vakker som første gang vi hørte hjerteslagene 😀

Og i dag oppdaget legen tattoveringen jeg har i korsryggen, og han kjente og klemte seg frem til de rette ryggvirvlene, og sa at det var visst akkurat nok plass å sette en epidural 😀  Jeg har alltid visst at plasseringen av tattoen kunne hindre meg i å få epidural, med den gang da var tanken på barn nesten uvirkelig 😀 Så jeg har gått og forberedt meg på å måtte føde uten 🙂
Selv om jeg tror jeg skal klare meg uten, er det greit å vite at jeg har alternativet 🙂

Vi får en gutt!

I går var tiden inne for ultralyden som skulle avsløre kjønnet på den lille, men det var mye som skulle måles først.

Jeg lå behagelig, og vi kunne se alt på en skjerm i taket over meg 😀

-Her ser dere lillehjernen, sa jordmor, og her er de fire hjertekammerene. Hun var flink, pekte og forklarte og målte alt for å se at det var som det skulle være.

– Har dere hørt hjertelyden da?, spurte hun og jeg ristet på hodet.
Plutselig flommet de mest fantastiske hjertelyder ut av høytalerene og jeg begynte å storgråte, følelsene tok helt overhånd! Tenk, inni der, inni meg ligger Roy Leo, vår sønn og vokser seg stor og sterk og klar for å møte oss på utsiden om 20 uker!!!

Det var helt fantastisk, magisk var det! Vi skal få en sønn 😀

3. magebilde

I 16. uke ser jeg slikt ut.
Vel og merke at jeg er litt oppblåst, men magen er absolutt blitt større 🙂
Jeg føler meg faktisk liten, og er spent på ultralyden, hva de vil si når jeg ikke har lagt på meg?
I 16. uke er den lille 16 cm og veier 135 gram, så det er vel ikke så mye vektøkning enda?

Uansett, vi er spente på ultralyden i morgen.
Det kommer taxi betalt av trygedkontoret og henter oss for den 2 timers lange turen til Kirkenes.
Jeg er spent på selve sykehuset, på folka som jobber der, på jordmor og lege og generelt spent på alt som skjer rundt meg:)

Og hvor normalt er det å bli kvalm nå da?!
Ikke morgenkvalm, men hver ettermidag i en uke nå, har kvalmen kommet, og jeg kryper under dynen og syntes synd i meg selv.

Hormoner? Ja jøss, snakk om!