… går det ut over lille sønn

Leo har vært på sin første loppis Og i skrivende stund bor mine nye skatter i oppvaskmaskinen. 1 kakekrukke, 1 kakeboks, 1 te-boks og en haug med sandkakeformer som jeg skal lage noe spennende og godt i
Loppis er gøy!

Kanskje litt i tidligste laget, men han er veldig glad i å gå med sekken på:)

-Hei hei, hviskes det i fra sprinkelsengen.
Om man ikke er rask nok til å hviske et “hei” tilbake, går han opp et par oktaver for å få oppmerksomhet, og slik starter så og si hver dag på Nes.
Han krever ikke så mye på morgenkvisten, annet enn en flaske med melk forran tv’en og Playhouse Disney. Det gir oss litt tid til å våkne, få i oss en kopp kaffi og lese en avis/spille FarmVille

God morgen til alle sammen, i fra oss på Nes

I dag sitter jeg å knoter med en ny blogg. En mat/bake/koke-blog hvor jeg vil samle mine beste oppskrifter, nesten som en on-line scrapbook, som kanskje etterhvert vil glede andre kjøkkenglade surfere I samme sleng prøver jeg å endre utseendet på denne bloggen, slik at det stemmer bedre overens med den nye årstiden som banker på døren. Jeg blir fort lei desginet, siden jeg er innom sidene mange ganger om dagene. Nå skal jeg tenke “høst”, og håpe at inspirasjonen kommer over meg:)

I går opplevde jeg den tøffeste dagene i mitt liv!
Leo gikk på tryne, og slo ene fortanna nesten 1 cm inn i munnhulen.
Blodet fosset, ungen skrek og vi kom oss avgårde til legen med en gang.
Der fikk vi beskjed om at slikt var helt normalt blandt 1-åringer, og at det kanskje så verre ut for oss en det egentlig var. Ungen hadde sluttet å skrike og var mer opptatt av rommet til legen, og vi ble henvist til tannlege for sikkerthets skyld.

Hos tannlegen kom morsinnstinktet mitt opp for fullt og jeg følte meg som en løvemor som beskyttet avkommet sitt. Jeg har skikkelig tannlegeskrekk, men måtte bare svelge den og puste dypt.
Tannlegen så raskt på tannen og nikket på hodet. Det der skulle ikke bli noe problem, tanna ville rette seg ut igjen, men kanskje bli litt misfarget. Bløt mat i en uke, ellers var det ikke noe å tenke på med mindre han fikk bittproblemer senere. Da må tanna trekkes…

Reaksjonen min kom først når vi var vel hjemme, og Leo suste rundt slik han pleier å gjøre. Når han smiler ser det ut som han mangler en tann, så langt bak står den. Jeg satt meg ned i sofaen og strigråt og lot sjokket renne av meg. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, aldri hatt så mye adrenalin pumpende gjennom kroppen.

Senere spiste han en diger kvelds, helt upåvirket av den nye stillingen tanna hans stod i, og jeg kjente at jeg endelig slappet av. Det gikk helt fint å legge han for kvelden, og da var det godt å kunne slenge seg på sofaen med en god film sammen med kjæresten, glad for at den dagen var over.

I dag har vi:

Bakt bagels for første gang. De ble … ikke helt som de skulle….

Plukket over 1 kg med bringebær.

Og spist is!

Nå skal det kokes syltetøy

Man lærer en del feil på første barn.
Som at det ikke er lurt å bysse ham i søvn forran hver lur.
De fleste rundt oss kan legge ungen i sengen sin, susse pannen og gå, men Leo stakkers har vært vant med å sitte på fanget og kose seg i søvn… Om kveldene er det greit, da kan han legge seg, men når han skal ha seg en lur på dagen er det noe helt annet.

Og det fungerer ikke når det skal komme en liten til…
Så i dag har jeg prøvd å sliten han ut, kose litt og så lagt han.
I skrivende stund er han så sint at sikkert hele Nes hører ham, og det gjør så klart vondt langt inni en mammasjel, men jeg må prøve å holde ut, og vite at om en ukes tid vil han legge seg til ro som de fleste andre barn…

Da var vi hjemme igjen fra en fantastisk deilig campingtur
Vi dro sent torsdagskvelden, slik at Leo kunne sove mest mulig på den lange turen til Bergen, og for at det ikke skulle bli for varmt i bilen for bikkja. Vi hadde en liten lur på Gudvangen, og våknet til flatt campingdekk, men med litt Falken-hjelp kom vi oss avgårde igjen, og var fremme hos farmor etter et par timer. Der parkerte vi vognen i 2 netter og hadde et par late dager Leo sjarmerte hele slekta!

Og at det plaskregnet i ordentlig Bergen-stil, påvirket ikke Leo noe nevneverdig

Så dro vi ut på Lone camping i Arna, og til Leo (og bikkjas) store begeistring hadde de en liten dyrehage med kaniner, gjess og 1 gjeit. Så fort vi slapp Leo ut av vognen, løp han bort til kaninene og begynte å klikke med tunga, for det har han lært av Bæssmor, at slik snakker man med dem

Og når man først er i Bergen, må man jo på Akvariet, noe jeg hadde gledet meg til siden før vi dro! Det regnet selvsagt enda, og alle turistene hadde tenkt seg dit, og køen var lang!

Vel inne, og øynene til Leo var store som tallerkener

Dagen etter gikk vi på sjøfartsmuseet, og bestemte oss for at vi var dritt lei regnet, så vi bestemte oss for å dra sørover og se om Kr.Sand hadde mer sol å tilby, så kunne vi ta en tur til Dyreparken
Både unge og bikkje overrasket stort med å finne seg i så mye bilkjøring, vi kunne ikke bedt om mer! Vi hadde 2 netter i Kr.Sand med sol, mye frisk luft og en fantastisk dag i Dyreparken hvor Leo lærte seg hvordan dyrene spiser…

Den største opplevelsen for ham var nok geitene som gikk løs, og som var så tamme at de kom bort til ungene for å la seg klappe

Dette blir nok ikke siste campingtur i år Men akkurat nå var det godt å være litt hjemme igjen

Det er noe spesielt med å se avkommet sitt spise

Bolognese på Peppes !

Og vannmelon.

2 gode grunner til å le seg fillete