Kvirrevitt

Roy og jeg ble sittende å skravle til langt over midnatt i går.
Slike kvelder er gull, balsam for sjelen, kjærlighet og masse kliss, alt på en gang.
Jeg sovnet inntil ryggen hans, slik jeg har sovnet hver natt i over 7 år nå, og våknet i et kaos av unger halv seks på morgenkvisten. En som pellet meg på øyet, og en som lå og prøvde å puse meg i pannen slik jeg gjør med henne, men som egentlig bare dyttet hele morgensveisen ned i øya på meg. Det er kjærlighet det. Det er en grunn til å kvitre.

Man kommer seg ut av senga, unger som jubler, krangler og skubber, får vasket smurfebæsj ut av øynene og satt på en kopp med kaffe. Man går på autopilot, lager frokost, drikker kaffe, finner klær, drikker mer kaffe, tørker rumper og bytter bleie. Setter en unge ned foran barne-tv og den andre med høretelefoner. Handy Manny og Mariah Carry, morgenlyder, en grunn til å kvitre.

Går i fjøset, steller gris, drikker mer kaffe, koster, hører på musikk, tar en happydance og er glad for at ingen andre enn grisene ser deg, ler av seg selv, danser mer, drikker mer kaffe og danser mer. Det er en grunn til å kvitre.

Rusler inn, lukter vondt. Drikker kaffe. Blir avvist av kjæresten fordi jeg lukter vondt. Setter på en maskin med klær, rydder kjøkkenet, bretter klær, mater katten. Tenker på hvor godt man har det, hvor heldig jeg er. Tar en dusj, får en kos, lukter ikke vondt lengre, lukter godt og føler meg fresh. Det er en grunn til å kvitre.

Setter seg ned, drikker vann, sjekker facebook og innboks. Kjenner roen senke seg. Kjenner jeg har det godt. Jeg har alt jeg trenger. Det er en grunn til å kvitre.

Jeg er heldig <3