Jeg oppsummerer året i julebrevet jeg sender ut, og siden alle har lest det nå, kan jeg legge det ut her som årets nyttårspost 🙂
Østre Kise Gård Julen 2012
Ja nå er det jul igjen, ja nå er det jul igjen, og jula varer helt til påsken!
Her kommer årets julebrev, en tradisjon jeg startet i fjor som jeg håper dere setter pris på.
2012 startet med Ronja sin første bursdag
Vi samlet slekt og venner og feiret med kaker og ballonger. Vår lille solstråle som begynte å gå så tidlig, som er så glad i mat og som stort sett alltid er blid, er nå blitt en bestemt og sjefete liten frøken. I august ble hun barnehagejente og tilvenningen gikk som en lek. Det hjalp nok stort at hun hadde storebror i nærheten, for han passet henne som en hauk og forlangte at hun skulle være med ham hele tiden. Etter hvert gikk det seg til, og hun har nå sin egen lille venneflokk som hun koser seg med. I mars var hun hos frisøren for første gang, og satt fint hele tiden. Hun er en veldig jentejente som liker å pynte seg, hun liker rosa, hun liker prinsesser og hun er veldig glad i dukkene sine. Flink til å leke for seg selv og kan styre lenge med babyene sine, skifter bleie på de og gir de mat og vann.
Det er rart å se hvor fort tiden flyr, og om bare 1 mnd skal vi feire hennes 2. bursdag. Hun var litt treg ute med å begynne å prate, men nå kommer det nye ord nesten hver dag og hun er flink til å sette dem sammen til små setninger. ”Den er min” er mye brukt, sammen med ”Nå er det mat”. Høflig er hun og takker alltid når hun får noe, og når hun går i fra matbordet.
I februar tok jeg Leo med meg på togtur til Oslo.
Det var utrolig stas for en liten gutt. Det er ikke allverdens som skjer i en liten bygd som Nes, så øynene var store da han fikk se alle menneskene i Oslo, det høye tempoet, trikker og busser, politibiler med blålys og sirener og alt det andre som foregikk rundt ham.
Han er en snill og aktiv gutt, som har sluttet med både bleie og smokk. Begge deler bestemte han seg for å slutte med selv. Det hjelper nok å ha en lillesøster, som jo er baby i hans øyne, og han vil jo ikke være baby! Han er jo stor gutt! Så stor gutt at han har begynt med svømming sammen med barnehagen. Vi kjøpte badebukse og armringer til ham og var spente da han dro. Han får masse skryt, er ikke redd for vannet i det hele tatt og svømmer frem og tilbake på dypet. 3 år, og ingen baby lengre, og det er jo litt rart for oss foreldre å se sin førstefødte bli mer selvstendig, med et behov for å klare ting selv. I oktober var han hos tannlegen for første gang, og var så flink og gapte så høyt at kjeven nesten gikk ut av ledd. Og det før tannpleieren hadde spurt han om å gape! Han er en ivrig liten kar, og veldig glad i å være flink.
I sommer var vi med på litt av hvert, selv om det regnet mye. Vi har en liten dyrepark bare 20 minutter å kjøre hjemmefra, hvor de har alt i fra hester og gjess, til struts og kaniner.
Ronja elsker dyr! Alt som har fjær eller pels, eller som lager en morsom lyd skal hilses på. Hun er ganske uredd av seg og lite skvetten så hun syntes det meste er morsomt. Broren er litt mer skeptisk, så vi var spente når han ble spurt om han ville ri. Men klart han ville ri, han tok på seg hjelm med en stolt mine og holdt seg godt fast. Han fikk flere runder på en veldig snill hest, og følte seg nok som en flink cowboy.
Det var ikke store sommerferien vi hadde i år, men vi koste oss masse hjemme. Vi bor jo så deilig til med en stor gårdsplass som ungene kan løpe fritt på, og vi har skoger rundt vi kan gå på turer i. De er flinke til å bruke de små beina sine og de har god fantasi begge to.
På Hamar oppdaget vi Lekeland.
Utrolig stas for de små å kunne boltre seg i klatrevegger, hoppeslott og rutsjebaner, og et lite avbrekk for foreldrene med all den gratis kaffen du orker.
Hverdagen på Kise Gård er rimelig rolig og 2012 har vært et godt år. Bortsett fra ett og annet magevirus og noen rennende neser har vi hatt det godt.
Uheldigvis ble vår elskede hund syk i desember, og måtte avlives. Tapet var stort og sorgen vond, selv om ungene taklet det bra. Vi fortalte Leo at han var blitt en stjerne, og det syntes han hørtes fint ut. Det er de to små som får oss gjennom alt, som får oss til å smile hver dag og som gir oss mye latter med sine rare spørsmål. Leo spør jo om ”hvorfor det” til det meste, så da er det bare å ta på seg tålmodighetskappen og gi seg tid til å reflektere litt selv også.
Roy og jeg har fått oss et par turer bare oss i år. Vi hadde oss en fin tur på Elverum Camping sammen, og en skikkelig kjærestetur med hotell og god mat i Bergen. Det er viktig med kjærestetid også.
Nå er det siste innspurt før jul. Jeg baker og styrer, og Roy og ungene smaker og koser seg. Begge er hjemme fra barnehagen i dag og skal få være med på kjøpesenteret og handle de siste julegavene.
Så da gjenstår det bare å ønske dere alle en god jul, og håpe at alle får et godt nytt år i 2013.
Julehilsen i fra Lene, Roy, Leo og Ronja.