Nytt år og året som gikk

Det meste oppsummerte jeg i årets julebrev, så jeg skal ikke gjenta meg selv for mye.
Året er snart over, og året gikk fort!

Dette var året uten drama, når alt skulle ordne seg. Dette var året vi slo oss til ro og begynte å bygge et rede vi kunne trives i lenge. Etter å ha reist så mye og flyttet så mange ganger, var det fint lite vi hadde med oss da vi kom til Hedmark; 1 baby, 3 katter, 1 bikkje og litt klær. Nå har vi klart å fylle hele sveiserboligen på Nes med alt vi trenger. Og ikke trenger…

Det føles godt. Jeg hadde aldri trodd at rutiner og faste rammer skulle være noe for meg, men jeg har jo aldri hatt det så bra som nå.

Etter at barselstiden var over, hadde jeg et stort behov for å få kroppen i gang igjen. Så i mars begynte jeg for alvor å bevege meg. Jeg kuttet ut muffinsene som hadde hjulpet meg å slutte å røyke, og la ut på lange og tunge trilleturer flere ganger i uken.
Bekkenet hadde vært vondt lenge, og etter et kjapt regnestykke fant jeg ut at i siste trimester hadde jeg spist i snitt 40 muffins i uka! Jeg la på meg 20 kg og følte meg ikke vel!

12 kg forsvant fort, og de siste 8 kg forsvant ved hjelp av lavkarbodietten. Jeg veier ikke lengre 53 kg slik jeg gjorde da jeg traff Roy, men jeg har aldri hatt det så bra med meg selv som jeg har det nå. Frisk luft, litt mosjon og et sunt kosthold gir meg en følelse av velvære og jeg nyter den følelsen. Nå unner jeg meg ett glass vin og ett kakestykke en gang i blandt, og har funnet det som skal til for å trives i mitt eget skinn 🙂

Dette året har på mange måter vært dedikert til familie og venner.
Helt siden tenårene har jeg vært mye for meg selv, gått mine egne veier og gjort mine egne greier og det har ikke akkurat knyttet tette bånd til noen. Jeg har alltid sagt at ting skulle bli anderledes når jeg engang fikk barn, og slik ble det.

Lillebroren min, Stian, var inne på de sammen tankene, og tilbrakte mye av feriene sine på Nes sammen med oss 🙂
Leo syntes det var stas med “onke Stigan” 😀

Jeg vil at mine barn skal ha mange rundt seg, slekt eller ikke, som kan sette sitt preg i livene deres på sine unike måter. Og jeg kjenner selv at det gjør godt for sjelen å stå litt stille i tiden uten for mye vandring.

Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mitt da vi tilbrakte en uke i Bergen i mai. Det var stort å feire 17. mai sammen med slekt og venner, samtidig som det til tider var slitsomt å kjenne på alle spøkelsene fra en tid jeg nesten hadde glemt. Kontrasten da til nå var plutselig veldig stor!

Jeg tok på en måte et oppgjør med meg selv. Nå skal alt det gamle ligge bak meg, og fremtidige bergensturer skal utelukkende handle om alt det fine byen har å by på! 😀

Resten av sommeren gikk med til grilling og kos. Hedmarkingene klager over hvor dårlig sommeren ble, men bergenseren Lene ble nesten lei sommer og sol. Jeg elsker klimaet her! Det er så deilig å sitte ute i lyse sommerkvelder, dele en flaske Chablis og fnise til myggen jager deg inn igjen.

Leo ble plutselig så … gutt! og fikk være med på flere turer med skurtrøskeren. Storbonden på gården ble hans store helt, og han snakket ikke om noe annet enn Harald og trøskeren. Jeg ser en kårbolig i fremtiden 😉

Vi feiret 2 års dagen hans med stort partytelt, venner, ballonger, slekt og fløyter og lurte på hvor i all verden tiden var blitt av!

Og så kom høsten.

Leo begynte i barnehage 3 dager i uka, og etter en litt tøff start falt vi alle inn i de nye rutinene. Jeg fikk litt mer tid og overskudd, og jeg lurer på åssen det blir når begge ungene går i barnehagen i 2012!

Det er mye jeg er spent på når det gjelder det nye året.
Jeg syntes alltid det er spennende med et nytt år, og jeg setter meg alltid et par mål uten å legge for mye press på meg selv. Noen ganger er jeg flink, og andre ganger prioriterer jeg anderledes :p

Nå skal jeg ta med meg familieåret 2011 inn i budsjettåret 2012. Dette blir året vi skal rydde i, og jeg gleder meg til å kaste meg ut i det.

Jeg skal fortsette å nyte hvert sekund sammen med min fine familie og leve hver dag fullt ut  samtidig som jeg strekker meg mot et mål som kan gjøre fremtiden enda lysere.

God nytt år, kjære du, vi blogges i 2012 😀