46 dager til termin

ANGST!
Alt har vært så anderledes fra da jeg gikk med Leo! …

Og jeg føler at jeg har vært gravid i evigheter! -Hun er jo alltid gravid!, sier Roy med et flir til folk som spør.
Det føles slik… Jeg gleder meg til å aldri være gravid igjen! Der er vi enige!
Jeg hadde nesten ikke fått Leo ut av kroppen engang før alle skulle snakke om “neste gang”!
Denne gang blir det ingen neste gang. Denne gang blir det guttetur på Roy og naboen. Snipp snipp, og så er det problemet løst.

Jeg gleder meg til å få henne ut, jeg gleder meg til å få se henne, lukte på henne, holde henne inntil meg, kle henne i søte kjoler og se åssen Leo tar det hele. Men jeg gleder meg *ikke* til fødselen. Hvem gjør det liksom, men som førstegangsgravid vet man ikke hva man går til. Man kjenner en ri, og tenker at det ikke var så ille, før man står der med 3 cm åpning, bare 7 igjen (!!!) og tror man skal daue av smertene!!

Jordmoren på Gjøvik som ga oss omvisning, ba meg skrive et “jordmorbrev” og legge det i svangerskapsjournalen. Der kan jeg skrive ned alt jeg vil og føler. Smertelindring, tidligere erfaringer og slikt. Jeg syntes det var en god idè, jeg har bare ikke kommet så langt. Det er vel snart på tide å pakke baggen også.

Jeg vil ha epidural! Helst nå, så er det gjort. Og jeg kommer ikke til å bevege meg ut av senga slik at kateteret ramler ut av ryggen slik som forrige gang. Neida, jeg skal sitte musestille og drikke juice, og bare vente til hun ligger der! Bra plan, eller?

For ikke å snakke om at alle spår en rask fødsel da!!
ANGST for hjemmefødsel eller fødsel i bilen!!
Vi har ordnet med naboen om vi må fort avgårde. Om det skjer om natten er det bare å komme med babycallingen, så hører de etter Leo. Besteforeldrene er maks 45 minutter unna, så det skal gå greit, men på vinterføre er det greit å være føre var..

Åsågodtdetskalblinåralterover!!