Sove i egen seng

Det er best å sove sammen. Det syntes i hvertfall Leo, og sover urolig hele kvelden og natta til mor gir etter å legger ham i dobbeltsengen. Vel, koselig er det, men på et tidspunkt må han avvennes og bli vant til å sove i egen seng hele natten.

Vi begynte i går. La ham halv åtte slik vi pleier, og han våknet etter en halv time, slik han pleier. Selv om det gjorde så vondt at tårene mine trillet, lot vi ham ligge å gråte. Vi gikk opp til ham et par ganger for å gi ham smokk og vissheten om at vi fortsatt var der, og etter en time (!) sovnet han igjen. Og da sov han helt til fire!! Det er ny rekord. Eller, egentlig en gammel en, for han var jo så flink til å sove i egen seng før jeg begynte å sovne med ham etter nattepuppen…
Han fikk en flaske varm melk klokka fire i natt, og sovna momentant i sin egen seng, og var ute til nesten 7.

Jeg er spent på i kveld, men vi har bestemt oss for å holde ut et par kvelder til for å se om det går seg til. Det hadde vært så deilig om han faktisk sov fra 19-7, uten alt det maset om smokk, kos og dill! Da går det an å la han overnatte en natt hos besteforeldrene i Brumunddal, eller jeg kunne ta ham med til mamma i Oslo, ta meg en kveld på byn med veninner og vite at han sov trygt natta gjennom hos mormoren.

Men det er hardt. Han har aldri trengt å gråte mer en et par sekunder før vi har vært der og hjulpet ham! Han er verdens snilleste unge, alltid glad og blid, aldri noe tull, annet en om kveldene og natten. Så hadde vi bare klart dette, hadde alt blitt så veldig veldid bra 🙂