Forklaringen av mannen:

Gud sa til Eselet:
Du skal kalles et esel. Du skal slite hele dagen og vil bli kalt dum som takk.
Du skal bli 20 år gammel.
Eselet svarte: Hmm, det høres ikke ut som noe godt liv.
Kan jeg ikke nøyes med å bli 5 år?
Gud aksepterte.

Så skapte Gud hunden.
Gud sa: Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, leve av middagsrester og passe på huset.
Du blir 35 år gammel.
Hunden svarte: Kan jeg ikke nøyes med å bli 15 år?
Gud aksepterte.

Så skapte Gud papegøyen.
Gud sa: Du skal kalles papegøye. Du skal sitte i et hjørne i stuen og gjenta alt folk sier, til stor
irritasjon for alle. Du skal bli 75 år.
Papegøyen: Kan jeg ikke nøyes med å bli 50 år?
Gud aksepterer.

Så skapte Gud mannen…
Gud sa: Du skal være et menneske, mannen, du skal leve det gode liv. Du skal være smart og intelligent og du styrer og bestemmer over denne verden.
Du skal leve i 20 år.

Mannen: Det høres ut som et godt liv, men kan det ikke vare litt lengre?
(det er så her at mannen bruker sin intelligens for første gang)
Kan jeg ikke få de 15 år eselet ikke ville ha, de 20 år som hunden avslo og de 25 år papegøyen ikke hadde lyst på?
Gud aksepterte.

Derfor lever mannen et deilig liv frem til han blir 20. Så blir han gift. De neste 15 år sliter han hele
dagen og blir kalt dum som takk. Så får han barn, lever av middagsrester og passer
på huset de neste 20 år.
De siste 25 år sitter han i et hjørne i stuen og gjentar alt folk sier, til stor irritasjon for alle.