Sliten småbarnsmor

Jeg tror alle småbarnsforeldre vet hvor sliten man kan bli på kvelden…
I natt sov han virkelig godt, 4+4 timer hvor han sovnet rimelig kjapt i mellom og jeg våknet faktisk før han på morrakvisten. Men så var det slutt på sovingen!
Og når han blir ekstra trøtt blir han ekstra grinete og man kan liksom ikke sove for han heller…
Vi kan skifte en bleie, rape ham, bade ham, synge for ham og vugge han og bære ham tett, men det å lukke øynene og faktisk sove, nei der kommer vi til kort. Av og til hjelper det å stryke ham litt over pannen, over neseroten eller forsiktig på øyelokkene men i kveld har det blitt med et kvarter om gangen før øynene spretter opp og han ligger det med klinkekuleøynene sine. For så å skrike en liten runde til. På an igjen med vugging, synging, sjekke bleia, se om han vil ha smokken, kanskje litt pupp? Ikke det nei… Hmm, ligge litt opp/ned på armen og vugge med smokk? Tja, kanskje, i fem minutter… Jeg tror mange kjenner seg igjen?

Hehe, men han er verdens mest fantastiske krabat som vi elsker høyere en vi kunne forstille oss, og når han har slike skrikekvelder, er det fantastisk å ha slike bilder som dette! For han stort sett alltid på humør og smiler og ler og finner ut av pekefingeren sin 🙂 Lager masse fantastiske lyder som får oss til å le høyt 😀
Men sukk, jeg blir litt sliten av og til, slik jeg tror alle småbarnsforeldre blir en gang i blandt 🙂