Da har vi nådd dagen for termin!

Det er ikke mange som føder på termin, men jeg har enda håpet om at i dag er dagen!
Og mens jeg venter går jeg rundt her og vasker og rydder, baker brød, lufter bikkjen og prøver å få tiden til å gå på best mulig måte.

Innimellom sitter jeg å sorterer musikk jeg vil ha med meg på fødeavdelingen, og med litt lystgass attåt skal jeg klare å føde uten den største panikken. Bel Canto skal absolutt være med! Og kanskje noe Massive Attack… Og litt Faithless… Og sikkert flere 🙂
Det er helt naturlig og få ting er så normalt som å føde, så jeg holder humøret oppe og prøver å være så positiv som mulig 🙂
Tror det var slimproppen som gikk for noen dager siden…
Og det hjelper selvsagt at en sprudlende blid mamma ringer gjevnlig og at Roy er så oppmuntrende og støttende som han er. Jeg er heldig, rett og slett!

Formen en overraskende bra, og bortsett fra en lyskekrampe og litt falske rier innimellom har jeg lite å klage over.
I morgen kommer foreldrene til Roy 🙂 Da blir det sikkert et par turer rundt om og dagene går fortere mens vi venter 🙂

Har aldri ventet så mye på noe i hele mitt liv jeg! Og alle som kjenner meg vet at jeg ikke er utstyrt med den beste tolmodigheten heller 😀 Gleder meg til å få hilse på ham!! Gleder meg til alt, til masse, til noe nytt, til mirakelet, til opplevelsen av å sette et nytt liv til verden og til tiden som ligger forran oss!