– Har du katt?
Spørsmålet kom tidlig fra legen, og jeg ble litt sånn paff.
-Ja, to, smilte jeg, og en hund og en haug med kuer, fortsatte jeg.
Kuene var ingen problem, der var det bare å kjøre på til jeg var for stor til å sette meg i huk for å sette på melkemaskinen 🙂
Men jeg får ikke kose med pusene! Klorer de meg, kan jeg få en bakterie i meg som visstnok ikke er bra for babyen! Hmm, nå er det bare et klapp på hode i 8 mnd fremmover …
Og så holder vi på å avvenne bikkja til å ikke sove i sengen.
Han var minst i flokken sin og har litt “lillebrorkompleks”, så vi vil ikke at han skal bli sjalu på den lille.
Strengt talt er både katter og hund så snill som dagen er lang, så det er ikke noe vi bekymrer oss for så veldig. De er så vant med at jeg diller og finner på alt mulig morsomt med de, som å kle på de f.eks!
Og koseplagingen jeg har utsatt de for gjevnlig siden de var små, har vært med tanke på at en liten kunne komme, og at de da skulle være vant med litt plaging *s*
3 Responses to Kuene, kattene og bikkja.