I dag har vi hatt vår første dag i barnehagen, og jeg var nesten like nervøs som før en tannlegetime!
Leo derimot tok det hele med knusende ro.
Etter 5 minutter var vi glemt, for da var han i gang med barnehagetanter og andre unger, og utforsket hvert hjørne i barnehagen 🙂
Jeg jobbet hardt med tårene et lite øyeblikk , og måtte gå utenfor å trekke frisk luft for å ikke begynne å sippe. Det var så stort, og for meg kommer han alltid til å være liten! Samtidig var jeg veldig stolt av han. Han fikk skryt for språket sitt, og for at han kunne farger, dyrelyder og et par tall 😀
Da klokka nærmet seg 11, fikk han det for seg at han skulle ut. Med lavt blodsukker, like før lunsj, passet det dårlig å fortelle han at vi ikke skulle ut helt enda, men at vi skulle spise mat først, så han fikk like så godt et raserianfall i beste Leo-stil.
Men alle mente at dette kom til å gå greit, at vi kunne gi oss for dagen, og så fortsette med tilvenningen på onsdag 🙂 Da skal han til og med være alene en liten stund! Spennende tider! Og jeg begynner å ane et par formidagslurer 😀
