Jeg må innrømme noe…

Og helt uten blygsel: Jeg savner overhodet ikke røyken!

Det er helt merkelig, men egentlig ikke. For når man tenker etter, var det langt mellom de røykene som virkelig var gode! For det er minnet av den gode røyken som kan gi røykesuget, men jeg husker alle de dårlige! De som gjorde meg svimmel på morgenkvisten, eller den som gav meg neglebitt på vinteren, den som fikk alle klærene mine til å lukte surt, eller den som gav meg skikkelig dårlig ånde!

Det har vært mye besøk i påsken. Både her og borte. Og det har vært mye god mat som vanligvis har vært etterfulgt av en røyk. Og så er det noen som har dukket både vin og røyk, noe som heller ikke trigget noen lyst!

Jeg har erstattet alle røykene med deilig te. Te etter mat og te til sjokoladen. Slike ting. Men nå gjenstår den kalde pilsen i solen. Man kan ikke drikke kald pils og ta en kopp te til…. Men jeg tror det skal gå bra. Det føles slik 🙂

Jeg er imponert over meg selv! Og veldig stolt 😀 Et halvt år uten røyk 😀

*klapp på skulderen til meg selv*