Fortsatt ingen action

Roy stod opp med Leo mens jeg prøvde å sove litt til.
Men hun som okkuperer magen på overtid var så aktiv at det ikke gikk, så jeg stod opp og gikk og tisset.
Og da oppdaget jeg det, jeg hadde mensen!
Verden stod stille i sikkert 3 sekunder, før adrenalinet begynte å bruse gjennom meg og jeg skyndtet meg inn i stua til Roy.

– Ja, det er helt normalt det, sier han.
Men jeg hører ikke, jeg leiter etter telefonen for å ringe til føden på Gjøvik.
En dame svarer muntert, men jeg er redd, og når en bergenser er redd, snakker de fort, og da er det jo ingen som forstår oss!!

Så jeg setter meg ned, prøver å samle meg og forteller hvorfor jeg ringer.
Hun sier det samme som Roy, men tilfører at nå er det bare å vente på rier.
Det kan skje om et par timer, eller om et par dager (!!!!).

Siden vi er 3. dag på overtid begynner vi likevel å gjøre oss klare.
Ringer besteforeldrene, pakker baggen til småen, rydder litt i redet vårt og forbereder oss til det hele.

Besteforeldre kommer, og drar, og uten hverken unge eller bikkje blir det veldig stille.
Jeg legger meg på sofaen og kjenner at kynnerene er der enda, jeg har vondt og jeg er kjempeklar!

Men ikke en av kynnerene bygger seg opp, og her sitter jeg, 10 timer etter at jeg stod opp, uten at noe har skjedd!

Vi får heller prøve å nye kvelden sammen og nyte roen. Det er jo lenge til det vil skje neste gang 😀
Men nå er vi virkelig klare altså! På orntli!!