I går trodde vi at det var i gang.
Jeg var ikke i form i hele går, kroppen gjorde vondt og det kjentes ut som jeg hadde kraftige mensmurringer hele dagen. Klokken halv åtte på kvelden begynte vi å ta tiden, og så at “kynnerene” kom regelmessig.
6-7 minutter mellom hver. En kynner skal ikke være så regelmessig….
Jeg var veldig i tvil på om vi skulle ringe. Vil ikke mase.
Men det har vært så mye snakk om en veldig rask fødsel, fødsel hjemme og i bilen, fødsel på Mjøsbrua osv, at jeg til slutt ringte Gjøvik og spurte hva jeg skulle gjøre. De ba meg komme inn for en undersøkelse.
Sa da var det bare å ringe svigersene, finne frem fødebaggen og gjøre seg klar.
Turen inn gikk kjempefint og vi ble tatt godt i mot. Jeg ble koblet opp til en CTG-maskin som måler riene og fosterlyden, og joda, jeg hadde rier. Ikke så sterke enda, men absolutt rier.
Men etter en vaginal undersøkelse oppdaget de raskt at jeg var umoden og lukket, så det var ingen fare for å føde i natt i hvertfall! Jeg fikk rett og slett beskjed om å dra hjem å slappe av. Slike modningsrier kan komme av stress! Og jeg som trodde jeg var flink til å slappe av…. Selv om jeg må bake et brød, sette på en maskin med klær, henge opp litt klær og brette en bunke, koste over gulvet og rydde rommet til Leo, lage middag og leke litt med guttungen. Jeg får jo ikke ro på meg, med mindre huset ser bra ut og jeg får brukt litt energi!
Ja, ok, jeg ser det nå, jeg er kanskje ikke noen mester i slappe av…
Men jeg fikk en god samtale med en flink jordmor i går kveld, og hun tror ikke at det vil gå så raskt som andre spår. Hun tror at denne fødselen vil være ganske lik som med Leo. Vi snakket om smertelindring da jeg plutselig oppdaget at føselsangsten langt i fra hadde sluppet taket, og i dag føler jeg meg myyyye bedre. Jeg sov i 10 timer!!
Så nå skal jeg heller prøve å være flink til å slappe av, flink til å ta meg en lur, flink til å la Roy styre skuta litt og vite at Ronja kommer når hun er klar og at fødeavdelingen har mye godt dop å by på når vi først kommer 🙂
5 Responses to Det ble for mye