En tøff dag

I går opplevde jeg den tøffeste dagene i mitt liv!
Leo gikk på tryne, og slo ene fortanna nesten 1 cm inn i munnhulen.
Blodet fosset, ungen skrek og vi kom oss avgårde til legen med en gang.
Der fikk vi beskjed om at slikt var helt normalt blandt 1-åringer, og at det kanskje så verre ut for oss en det egentlig var. Ungen hadde sluttet å skrike og var mer opptatt av rommet til legen, og vi ble henvist til tannlege for sikkerthets skyld.

Hos tannlegen kom morsinnstinktet mitt opp for fullt og jeg følte meg som en løvemor som beskyttet avkommet sitt. Jeg har skikkelig tannlegeskrekk, men måtte bare svelge den og puste dypt.
Tannlegen så raskt på tannen og nikket på hodet. Det der skulle ikke bli noe problem, tanna ville rette seg ut igjen, men kanskje bli litt misfarget. Bløt mat i en uke, ellers var det ikke noe å tenke på med mindre han fikk bittproblemer senere. Da må tanna trekkes…

Reaksjonen min kom først når vi var vel hjemme, og Leo suste rundt slik han pleier å gjøre. Når han smiler ser det ut som han mangler en tann, så langt bak står den. Jeg satt meg ned i sofaen og strigråt og lot sjokket renne av meg. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, aldri hatt så mye adrenalin pumpende gjennom kroppen.

Senere spiste han en diger kvelds, helt upåvirket av den nye stillingen tanna hans stod i, og jeg kjente at jeg endelig slappet av. Det gikk helt fint å legge han for kvelden, og da var det godt å kunne slenge seg på sofaen med en god film sammen med kjæresten, glad for at den dagen var over.