Å så sint!

Man lærer en del feil på første barn.
Som at det ikke er lurt å bysse ham i søvn forran hver lur.
De fleste rundt oss kan legge ungen i sengen sin, susse pannen og gå, men Leo stakkers har vært vant med å sitte på fanget og kose seg i søvn… Om kveldene er det greit, da kan han legge seg, men når han skal ha seg en lur på dagen er det noe helt annet.

Og det fungerer ikke når det skal komme en liten til…
Så i dag har jeg prøvd å sliten han ut, kose litt og så lagt han.
I skrivende stund er han så sint at sikkert hele Nes hører ham, og det gjør så klart vondt langt inni en mammasjel, men jeg må prøve å holde ut, og vite at om en ukes tid vil han legge seg til ro som de fleste andre barn…