Innstinkt

I går våknet jeg med en veldig trang til å dra til Oslo.
Siden jeg ikke har hatt oversikt over økonomien på mange år, visste jeg ikke om vi hadde råd, så jeg satte meg ned i stuen med kaffikoppen med et stort sukk forran Roy.
-Jeg har så veldig lyst å dra til Oslo jeg, sukket jeg, og visste at om vi ikke hadde råd, hadde han svart noe sånt som; da må du vente til neste uke. Noe i den dur.
Men neida, -dra til Oslo du, jenta mi, svarte han og jeg skyndtet meg i dusjen.

Jeg avtalte med mamma at vi skulle treffes for en liten lunsj og noe shopping, og lot gutta være hjemme alene 🙂 På toget kom jeg på at noen venner fra Finnmark skulle være i Oslo, så jeg sendte en sms om de fortsatt var i Tigerstaden.

Mens jeg satt der med mobilen i hånda, kom jeg igjen til å tenke på en kompis som forsvant. En kompis i Oslo som jeg ikke hadde sett siden han besøkte oss i Bergen i april 2008. Jeg har sendt sms’er hver gang jeg har vært i Oslo, jeg har ringt og sendt mail, men ikke fått kontakt. Jeg sendte avgårde en melding, for sikkerhet skyld, og la mobilen i veska.
20 minutter før toget var inne, så svarte han! Jeg fikk hjertebank og trodde jeg skulle besvime jeg ble så glad, og så har vi alle disse gravide hormonene da 😀

Jeg danset da jeg traff mamma, og fortalte at jeg desverre kom til å dumpe henne, og fortalte henne hele historien. Og i samme slengen svarte Finnmarkingene. Jeg trengte å komme nedpå, så mamma og jeg tok en kaffi på Egon. Og så gikk det slag i slag, shoppet litt med mamma, traff Per og Sveta fra Finnnmark, spiste lunsj med mamma og den forsvunne Stian, gikk en lengre tur gjennom Oslo med Stian, traff Per og Sveta igjen, og vips var det tid for togturen hjem igjen.

Jeg er glad jeg fulgte innstinktet mitt om å dra til Oslo, selv om det var en smule impulsivt. Det eneste jeg fikk shoppa var et vindspill, og tingene mamma shoppa til Leo. Men hodet var fullt av gode opplevelser, og på kamera var det et par fine bilder av en finfin dag 🙂