Hormoner og slikt

Kan ikke huske at jeg var så trøtt da jeg gikk med Leo, men da var det jo bare Roy og meg, og jeg kunne daffe og være så mye pudding jeg ville!
Roy er jo superflink med Leo, så jeg kan forsåvidt det nå også, men jeg får meg ikke helt til å være helt tiltaksløs når så mye skjer rundt meg. Føler meg helt udugelig, knekt finger, sensitiv og oppblåst og så vil jeg bare legge meg strak ut å synes synd i meg selv!
Men det kommer det jo ikke noe godt ut av, så jeg prøver å snu fokuset!

Og var jeg virkelig så sensitiv da jeg gikk med Leo?
Roy sier ja, og jeg har bare lyst å grine!
På fredag skal vi til legen og få konstantert termin, og jeg gleder meg til å få første ultralyd over, så vi får vite om det er 1 eller 2 inni der. Redd for at det er 2, det er farlig mye tvillinger på både Roy og min sin side! Da besvimer jeg. Av sjokk. Roy kommer til å besvime av lykke…
Men man må jo ta det som det kommer ….

Har forsåvidt jentefølelse denne gangen, og guttefølelsen jeg hadde med Leo stemte jo…