Vi måtte skyte en gris

På fredag oppdaget jeg en gris som ikke ville stå på beina sine, men som heller ville sitte lent inntil trauet og spise. Jeg gikk inn i binga og prøvde å få den på beina, og det var bare så vidt den stod. Jeg gav beskjed til bonden slik at han kunne følge med den gjennom helgen.

I går var veterinæren og så på den, og gav beskjed om at den måtte nødslaktes.
Bonden ville at jeg skulle gjøre det, som tross alt er på opplæring til å skulle bli fullverdig avløser, men jeg rygget bakover da jeg så boltepistolen.
Heldigvis forberedte han meg på grisens reaksjon i det den ble skutt, men likevel spruta tårene mine i det smellet kom og grisen begynte å riste! Det var helt forferdelig, selv om alternativet var å la den lide.

Huff, jeg grøsser fortsatt, men håper at neste gang blir bedre. Det er jo tross alt en del av jobben ….