Vår fine lille sønn er blitt 2 mnd!
I dag er det 9 uker siden han kom til verden og snudde livene våres på hode:)
Tiden flyr fort!
Og ting begynner å gå seg til. De første 5-6 ukene ble jeg superstressa av den minste lille lyd han lagde, men etterhvert ble jeg bedre kjent med ham og lærte å høre forskjell på de forskjellige lydene hans.
Vi har kommet inn i en fin tralt om dagene, og som oftest sover han godt på kvelden og natta. Han våkner en gang mellom klokka 5-7 på morran for en slurk med melk, og så sover han gjerne en times tid til. Vi er ute på trilletur hver dag når været tillater det, eller så kjører vi biltur med nabo-Per. Alt som er i bevegelse er gøy!
Og så bader vi på ettermiddagen, noe som også er fryktelig festelig. Plask, plask og smiiiiiil
I 21-22 tiden om kvelden legger vi ham, og så lurer vi i ham mat 23-tiden uten at han våkner en gang

Det virker som om tarmen hans er blitt bedre, for nå blir han ikke like lilla når han presser, og ikke like sint!
Han er som oftest en smilende og glad gutt med masse go’lyder!

I dag skal vi til Vadsø, og det betyr en lang og god lur:) For pappaen også

Han er virkelig glad i uro’en sin som henger over kurven

Leo er litt i stuss om det virkelig er slik man leker med klossene

Jeg syntes det var litt tidlig å skulle på kontroll klokka halv ti på morran, men det gikk jo greit. Småen har arvet mors morgenhumør, så da vi kom inn til legen møtte han henne med et stort smil og noen gode lyder.
Hun lyttet på hjertet og lungene, så i ørene hans og i øynene hans og så kom det jeg hadde gruet meg for, nemlig hoftesjekken. Jeg syntes de er så brutale, men hun her var så myk og fin og mild i stemmen og fant ut at alt var perfekt med den lille prinsen våres. Nå veier han 5,6 kg og er 58 cm lang.

Og så var det hjem for en liten lur og en matskvett, før vi skulle i bursdagsbesøk i Båtsfjord. Han elsker å kjøre bil og sovner omtrent før han sitter i setet! Vi fikk kake og masse oppmerksomhet, og så kom det enda en baby. Babyen, Robert er 6 uker eldre enn Leo og ble fasinert med en gang, mens Leo var for opptatt med å se på den store tv’en. Men da han først oppdaget Robert ble han sittende like fasinert og stirre tilbake Haha, det var helt herlig å se på

Man kan jo bare lure på hva som foregår i hodet på slike små

I går ruslet jeg på langtur sammen med kamera og knipset farger og andre fine ting,
mens Leo tok seg en lur

Jeg tror alle småbarnsforeldre vet hvor sliten man kan bli på kvelden…
I natt sov han virkelig godt, 4+4 timer hvor han sovnet rimelig kjapt i mellom og jeg våknet faktisk før han på morrakvisten. Men så var det slutt på sovingen!
Og når han blir ekstra trøtt blir han ekstra grinete og man kan liksom ikke sove for han heller…
Vi kan skifte en bleie, rape ham, bade ham, synge for ham og vugge han og bære ham tett, men det å lukke øynene og faktisk sove, nei der kommer vi til kort. Av og til hjelper det å stryke ham litt over pannen, over neseroten eller forsiktig på øyelokkene men i kveld har det blitt med et kvarter om gangen før øynene spretter opp og han ligger det med klinkekuleøynene sine. For så å skrike en liten runde til. På an igjen med vugging, synging, sjekke bleia, se om han vil ha smokken, kanskje litt pupp? Ikke det nei… Hmm, ligge litt opp/ned på armen og vugge med smokk? Tja, kanskje, i fem minutter… Jeg tror mange kjenner seg igjen?

Hehe, men han er verdens mest fantastiske krabat som vi elsker høyere en vi kunne forstille oss, og når han har slike skrikekvelder, er det fantastisk å ha slike bilder som dette! For han stort sett alltid på humør og smiler og ler og finner ut av pekefingeren sin Lager masse fantastiske lyder som får oss til å le høyt
Men sukk, jeg blir litt sliten av og til, slik jeg tror alle småbarnsforeldre blir en gang i blandt

Noe så fasinerende har jeg aldri vært borti!
En slik liten skapning, som vokser så fort, så ny som han er!

Det er jo en helt fantastisk verden vi er med å oppdage

For noen uker siden var vi i Vadsø og kjøpte uro til Leo, og den falt  i smak den
Han ligger og smiler og ler og fekter med armer og bein og har det virkelig moro
Med tre forskjellige lyder, hjertebank, fuglekvitter og klassisk musikk, kompiser som flyter over ham og et lysspill inni paraplyen er dette kjempe underholdning til han sovner.
Eller vil opp igjen…

Jeg har lest om de som ikke får mensen tilbake før  5-6 mnd etter fødselen!
Men jeg fikk den altså under 7 uker etter fødsel!
Jeg ble litt satt ut da jeg oppdaget det i morges, selv om jeg har kjent murringen i flere dager nå…
Så, da er vel alt normalt igjen da? … Kroppen klar for ny dyst??
Haha, nei det skjer ikke! Selv om Roy allerede er klar for en liten til!
-Ja, så får vi gjort oss ferdige med bleier, smiler han.
-Sant Leo, du har lyst på en lillesøster?

Roy er herlig da! Men jeg ekke klar i det hele tatt, og vet ikke om jeg noen gang vil bli det igjen. Men det får jo bare tiden vise…

Solen skinner i dag også, og nå er snart alle trærene gule og oransje. Småtten ligger ved siden av meg i sofaen og tar en liten lur, og Roy sover enda. Dette er min tid, da det er helt stille i huset. Jeg skal lage meg en kaffe mocca og se litt på min nye tv-serie, Rescue Me