Løvemammas flyttedag

Og så fikk ikke jeg sove mer.
Leo våknet, mer for kos en pupp tror jeg, men det er helt ok egentlig.
Da han begynte med bablingen sin, gikk det først i boooo, som gikk over i go-gooo som nå er blitt til ma-maaaa, noe jeg syntes er helt herlig! Siden han var nyfødt har jeg hatt ham i fanget og spurt ham; -Kan du si mamma i dag?, noe som nå medfører frydefulle hyl av glede når jeg sier det. Og nå sier han det jo, om ikke så bevisst, så er det de bokstavene han setter sammen når han babler i vei 😀 Ma-ma-ma-maaaa 🙂 Og da er det jeg som smiler med frydefullhet, om ikke med hyl så med et tilfreds sukk av glede!

Klokka er visst bare halv fire på morran, men jeg fikk ikke sove mer. Leo gjorde, ikke noe problem, men hodet mitt begynte å kverne. Så nå putrer kaffien, og det er bare 5 timer til vi må dra i fra Austertana…. Det er litt rart ….
Husvert & Fru var innom i går kveld med presang til Leo; en ekte Finnkniv, med Roy Leo Tana 2009 inngravert i skaftet! For et fantastisk minne! Et minne for livet om hvor han er fra, hvor han ble skapt og født. Finnmark kommer alltid til å være spesielt for oss, og jeg regner med at jeg vil savne dette stedet ofte! Så vi skal ikke se bort i fra at det blir en sommerferie eller to opp hit igjen, for Leo må jo tross alt få se hvor han ble født 😀

Man kan jo bli emosjonell av mindre, men det har jeg ikke tid til. Det er mye som skal ordnes. Dusje, stelle, mate, kattene må stappes i buret, de siste tingene må pakkes og den fryste morsmelken må pakkes på en smart måte …. For ikke å snakke om at gården min på FarmVille må forberedes til et par dager med neglisjering! Huffa!

Jeg gleder meg til flyet lander, til å sette meg i svigerfar sin bil, til å komme frem til Brummundal, til å gi Leo til besteforeldrene for så å si; Natta, jeg tar meg en lur 😉

Blogging off, og neste gang blogges det fra Brummundal 🙂