Det er så mye som skal læres.
Leo skal lære seg hvordan verden fungerer, og vi skal lære oss hvordan han fungerer.
Allerede nå har han funnet ut at det er ikke mye lyd han trenger å lage før en av oss kommer ilende, og det kan jo bli slitsomt for oss når det kommer til kvelden.
Så nå prøver vi å vente litt, lar han ligge å knirke litt og ser det an.
Vi har jo lyst å lære ham gode soverutiner etterhvert…
Han har fått en uro han er svært begeistret for, med plysjdyr, lys og klassisk musikk, og ofte sovner han etter et par knirk med smokken godt plassert 🙂
Det er veldig gøy for oss og se utviklingen, at han nå følger kattene og bikkja med øynene, at han lytter fasinert til nye lyder og lager nye lyder selv for hver dag som går. Så lenge han ikke har vondt i magen, kommer smil og latter ganske lett og det er utrolig hvor lett latteren hans smitter 😀
I dag var det strålende sol fra skyfri himmel, og godt og varmt var det også. Så jeg tok han med på en trilletur i vognen og lot Roy få slappe litt av. Leo lå stille våken og så ut til å ha det fint.
Mett og god med tørr bleie på.
Da vi kom frem på bensinstasjonen tok det ikke lang tid før jentene bak disken ville se i vognen, og da slo han på sjarmen med en gang. Men på vei hjem ville vi ikke være sjarmerende lengre, da ville vi ha mat! Nå! Helst i sted! Det er en halvtimes gange hjem, og jeg orket ikke høre på gråting hele veien, så jeg dytta vognen inn på en sidevei, inn i skogen, la tepper på gresset og fant frem puppen! Det var jo litt koselig å sitte slik, med solen som varmet ansiktet, og jeg måtte jo flire litt når jeg tenkte på eventuelle forbipaserende der jeg satt med puppen ute på fri display 😀 Men det var ikke mat Leo ville ha, det var mest kosen. Så når jeg la han tilbake i vognen begynte konserten igjen, og jeg måtte bære han på skulderen halve veien hjem. Han hadde det herlig, jeg var sliten!
Endelig hjemme overrakte jeg ham til Roy, spiste litt og stupte i seng og hadde en fantastisk god lur!
Igjen; Jeg er fryktelig takknemmelig for at vi begge er hjemme med ham, og at det nettopp er Roy som er pappaen til Leo:)
4 Responses to Ting tar tid