Dette var døgnet han ikke vil sove!
Det brumler høyt i den lille magen hans.
Han sov 3,5 time i natt, 3,5 time i bilen da vi kjørte til Finland og ellers er det snakk om et par kvarter før han våkner og vræler! De små føttene hans går som trommestikker og vi snur og vender på han for å prøve å hjelpe.
Litt på magen, litt massasje, plutselig lyser han opp i et stort smil før han vræler igjen, vi legger han på skulderen, han pludrer fornøyd for så å vræle litt igjen.
Og så slukner han kanskje. I kanskje en hel time!
Nå ligger han på armen til Roy, helt utslitt.
Og jeg kjenner jeg er ganske sliten selv. Svett, rett og slett.
Jeg er på nåler når han ikke har det bra, vil så gjerne gjøre det bra for han!
Ja, for alle vet hvor vondt det kan være å ha luft i magen!
Det ekke barebare å være pitteliten, og det ekke barebare å være småbarnsforeldre.
One Response to Mye lyd i en liten kropp