Det er noe eget å sitte i ett bestemorhus.
Et gammelt, gult hus som rommer flere generasjoner med minner.
Oldemor kvikner til når det eller så tomme huset fylles av barn, barnebarn, oldebarn og svigerbarn, kjærestene til barnebarn og en liten veninne av et oldebarn.
Det var her jeg i et brisent og lykkelig øyeblikk bestemte meg for at jeg ville ha flere barn. Dette ønsket jeg for Leo. Jeg ville at han en dag skulle få bli onkel, at han en dag skulle bli omgitt av en stor slekt. Jeg ville at han skulle få kjenne tre- og firmenningene sine, at barndommen hans skulle være fylt av tullete onkler og tanter som stikker til ham sukkertøy.
Latteren sitter løst og historiene er mange og jeg kjenner meg så heldig som får være en del av alt dette. At jeg får sette mine spor, sammen med mine barn, i et stort og gammelt bestemorhus i Sverige.
Mens lillesøster tar en lur, hjelper arveprinsen faren med å rake gresset. Innimellom løper han bort i den store ripsbusken og plukker seg et surt bær.
Natten gikk faktisk veldig bra. Vi var jo litt spent siden vi skulle dele rom. Først la vi lillesøster, og så la vi storebror en halv time etter. Forvirrigen var stor da solen skinte inn gjennom gardinene kvart over fire i natt, så Leo stod opp han, glad som en sol og rask på beina! Vi klarte å få han til å legge seg igjen, og da sov vi alle til lillesøster begynte å synge rundt halv seks 😀
Sove kan man gjøre når man er gammel….
Vi har vært på litt shopping i dag.Leo har bla fått gatekritt og vannpistol, men det er traktorgressklipperen som er mest spennende.
Snart er det middag. Det er flere generasjoner i alle aldre her nå, og alle styrer med sitt. I kveld skal jeg smake på sangriaen til svigermor når alle samles i vinterhagen som en deilig avslutning på en fin dag 🙂
2 Responses to Reisebrev del 1