Roy Leo 3 uker

Tiden flyr! Det føles som det er lenge siden jeg lå på klinikken og presset så jeg var lilla i ansiktet.
Nå, 3 uker senere, er det lille Leo som presser så han blir lilla *s*.
Hehe, snille og gode gutten vår, sover godt, spiser godt og bæsjer nok!
Og nå er han 55 cm lang!
Jeg ringte helsesøster forrige mandag og spurte om vi kunne komme inn og veie og måle han.
-Er dere redd for at han ikke legger på seg nok?, spurte hun, og jeg måtte le litt.
-Nei, vi er vel mest nysgjerrige, svarte jeg.
Men de hadde ikke kappasitet til å ta i mot nysgjerrige foreldre, bare de bekymrete.
Så jeg dro frem mitt eget målebånd i går, og målte han til 55 cm!
Nå bruker han str 56 og bleiestørrelse nr 2, og Roy påstår han har fått bollekinn *s*

På søndag reiste momor. Jeg trodde det skulle bli rart å plutselig være alene igjen, men det føles like naturlig som alt annet. I går sov vi oss gjennom mesteparten av dagen, og spise pannekaker til kvelds.

Jeg er heldigvis kvitt mastitten/brystbetennelsen, og ble ferdig med penicilinen i går kveld. De fleste stingene jeg hadde er borte, jeg kan sitte, stå og gå normalt igjen og kroppsfasongen min er nesten tilbake til normalen igjen!
Når det gjelder amming, har jeg valgt å fortsette med pumpingen, men legger Leo til brystet et par ganger om dagen.
Det kommer an på humør og formen.
Jeg er livredd for at brystvortene skal sprekke igjen! Det viktigste er jo at han får brystmelk *s*.
Jeg har faktisk så mye brystmelk at vi måtte kjøpe fryseposer *s*.
Han vimser litt før han tar brystet. Det ekke barebare å huske på begge sugeteknikker, og det er ikke alle barn som mestrer begge, men min lille Leo trenger bare et minutt eller to, før han hekter seg på og sovner søtt inntil puppen min.

At det er mulig å bli så glad i noen! En helt egen type kjærlighet, sårbart og samtidig så godt.