Jeg kunne ønske at jeg sprudlet over av samme glede som yngstejenta når det gjelder vinteren. Hun elsker snø og vinteraktiviteter og ser bare fordeler i hele vinteren; kakao, ski, snøengler og snømenn, varme gensere og snølykter. Jeg er bare full av dårlige unnskyldninger til hvorfor jeg ikke orker å gå ut. Snø og mørket.
Selv om jobben min i fjøset er fysisk krevende, er det ikke noe å bli sprek av. Det er ikke nok for å komme over mine såkalte 7500 daglige skritt engang. Jeg går gretten i fjøset med 2 jakker på meg, og går like gretten tilbake, og skynder meg i dusjen så fort jeg er inne. Så er det om å gjøre å få opp temperaturen inne, for så lenge det er kaldt, fungerer jeg ikke.
Men så kvikner jeg til, samtidig som varmen sprer seg i huset. Jeg drar på meg en stor og myk genser som jeg har strikket helt selv, for det er min glede gjennom mørketiden, jeg strikker! Strikker, drikker varm te, lager varm mat, tenner varme telys, går i varme klær og gjør det varmt og trivelig INNE.
Jeg vet at det er mye moro å finne på utenfor husets varme vegger, men vinterens dørstokkmil blir veldig stor! Rundt meg står folk på ski, både bortover og nedover, så for 2 år siden tenkte jeg å gi nedoverski en sjangse. Først et par turer på Sjusjøen, med dødsangst i magen susende nedover uten styrke i bena til så mye som å ploge. Så jeg meldte meg på et kurs, og gikk på tryne, bokstavelig talt på tryne først nedover bakken. Jeg tok det som et tegn på at nedoverski ikke er min greie, og finner frem strikketøyet igjen, klapper meg selv på skulderen for at jeg vertfall prøvde, og lager meg en kopp te.
