Lene
Som tidligere blogget, hadde jeg alltid hatt en romantisk forestilling om det å gå gravid…
Vel, klart det er romantisk, men det finnes en del med svangerskapet som kan ta knekken på en hver romantikk og sexlyst!
Inkontinens, hemeroider og oppkast bare for å nevne noe!
Jeg vet det er normalt og helt naturlig, men det er ikke så morsomt å tisse på seg midt i et latteranfall for eksemepl!!!
Og jeg tror det er den neste Fred Astair jeg bærer på!
Iflg svangerskapsboka vi fikk av legen, er det mange som beskriver følelsen som en liten fisk som slår med halen.
Si heller en svær laks, så er jeg enig!
Og så tror jeg han allerede *vet* hvor blæren min ligger, for den er favorittpunktet han sparker i mot!! Og det er ikke så kjekt å måtte gå å tisse 5 ganger i timen!!
Ja, det er en del berg-og-dal-bane-tanker,
i ene øyeblikket står jeg i stuevinduet og blir overvelmet av mirakelet jeg bærer på, tanken på at jeg nå er en del av evolusjonen og gjør min oppgave som menneske ved å føre arten videre. Det er jo fantastisk!!
I neste øyeblikk blir jeg oppgitt og lei av å føle meg tung og tissetrengt og sliiiiiiten hele tiden! Jeg vil ikke ta meg enda en lur, når jeg egentlig vil være våken!!
Men, jeg elsker hvert minutt og ville ikke byttet det mot noe.
Som Kim sa da han var innom på søndagsbesøket; -Det er bare nå du opplever å være *førstegangs*gravid!
