Og nå har jeg fått en liten mage:)
Den kom egentlig over natten, føler jeg, og jeg ler enda når jeg ser meg selv i profil.
Det er så rart og så morsomt å se seg selv som gravid, og nå begynner jeg å føle meg vel i kroppen igjen. I begynnelsen var det egentlig bare rart, og langt i fra så romantisk som jeg alltid har trodd! Nå er det bare kooooselig og godt:)
Men jeg må si jeg er enda overrasket over at jeg fortsatt har menssmertene rundt tiden jeg skulle hatt mensen hver mnd. Og jeg som vanligvis knasker paracetter som drops når jeg har mensen, sitter her og til tider syntes virkelig synd i meg selv som ikke kan spise en eneste ibux! *sutre*
Egentlig har jeg ingenting å sutre over, jeg er så frisk som jeg kan bli og for 2 dager siden, og så igjen i går, er jeg overbevist om at jeg kunne kjenne den lille.
Jeg snakket med mamma og forklarte følelsen, og hun ble jo veldig glad.
Det kjentes ut som om en bitteliten kullsyreboble, og jeg har aldri kjent noe lignende i kroppen før 🙂
Og da kan det faktisk være at vi er en uke lengre på vei.
Iflg boka, har jeg alltid kjent små typiske tegn for uken, dagen før ukeskift.
Kanskje jeg ikke er en dag tidlig ute, men 6 dager lengre på vei 😀
Jeg ringte legen i går da jeg egentlig skulle vært der, og spurte om det var nødvendig med denne trakkingen frem og tilbake alle disse milene, bare for en håndhilsen og en blodprøve. Og neida, det var jo ikke det.
Det hadde vært for min del, førstegangsfødene i vinterland og langt hjemmefra 🙂
Så nå venter vi bare på ultralyd. Legen ringer tilbake over helgen med dato, ca 2-3 ukers tid fremmover!
Tenk at vi endelig skal få høre hjertelyden og få se den lille på skjermen!!
Og vi er jo kjempespent på kjønn!
Roy tenker seg at det er en gutt, siden jeg var så fryktelig sint en stund der vi fant ut at kjønnet til babyen ble dannet. Sinna=testosteron=gutt 🙂
Og da blir det kanskje en liten Leo. Født i løvens tegn, klanger navnet veldig bra hos oss begge! Leo passer uansett, og sjangsen er absolutt tilstede for at den lille kan bli rødhåret:)
Hehe, jeg blir så glad av Roy! Han gleder seg sånn, og er kjempeflink med trøtte og gravide meg 🙂 Det er godt å være kjæresten til Roy, gravid eller ikke! Jeg må være den heldigste i verden som har det så godt 🙂
Bildet er tatt fra ToogTo.com og viser fosteret i 15. uke.
One Response to 15 uker :) Eller kanskje mer?