Men foreløpig låner hun Leo Synger alle nattasanger hun kan, og vips, så sovnet Leo

Jeg har verdens beste kjæreste!
Det er så han setter alle andre i et dårlig lys til tider, slik som han stiller opp for meg og tar seg av sin sønn!
Leo har en våkenperiode på kveldene hvor han bare sutrer og ikke er fornøyd med noe, og om kveldene er jeg så sliten og trøtt at jeg knapt vet opp eller ned på hverken på meg selv eller ungen!
-Gå å legg deg du, smiler han til meg, med en sutrende unge på armen eller over skulderen.
Jeg smiler takknemmelig og labber i seng, og sovner omtrent før jeg treffer puten!
Rundt klokka fem våkner Leo igjen. Roy tar ungen, skifter bleie og varmer morsmelk fra kjøleskapet, mens jeg trøtt finner frem pumpen og tømmer puppene før vi rusler tilbake i senga. Tre timer etterpå våkner Leo igjen, og Roy gjentar rutinen mens jeg får ligge i senga og sove litt til!
Så er jeg klar for en ny dag neste gang ungen våkner. Og da kan det hende at Roy tar seg en liten lur videre, selv om han som oftest står med bustesveis i stuedøra ikke lenge etter

Jeg syntes vi klarer oss bra, og det er en deilig følelse! Heldigvis er vi så heldige at vi er hjemme begge to, og at vi kan bytte på det slik som vi gjør. Vi spiser gode middager sammen hver dag, gjerne med Leo i nevnte vippestol mens vi spiser. Når han sover på dagtid, får jeg tid til å strikke litt og Roy får jobbet litt med pc’en.
Ellers er det Leo som bestemmer, Leo som tar resten av tiden vår, og det er jo slik det skal være. Om et par måneder sover han lengre med lengre våkenperioder, og hverdagen vil etterhvert gjevne seg ut.

Det er en utrolig spennende tid, med sine utfordringer og gleder

Man kan ikke alltid være like heldig ….
Men i dag har Roy Leo funnet ut at han ikke vil sove.
Vippestolen er en bra oppfinnelse. Så lenge han sitter i den og pappa vipper, så er vi verdens mest fornøyde unge.
Når stolen slutter å vippe, er vi ikke fullt så fornøyd :/

Nå ser han fotball på pappas arm, mens jeg lager sjokoladekake! Namnam!

En liten snutt jeg lagde med webcam mens han venter på mat

Den gamle:

Tung og støyende… Dårlig uttømmingseffekt, og i senere tid mistenker jeg den for å bidra til mastitten min….

Den nye:

Dette er mercedesen av brystpumper! Simulerer barnets sugeteknikk og tømmer brystet for melk svært effektivt! Den kan til og med bruke batterier, noe som kan bli praktisk når man f.eks er på tur Hurra!

Tiden flyr! Det føles som det er lenge siden jeg lå på klinikken og presset så jeg var lilla i ansiktet.
Nå, 3 uker senere, er det lille Leo som presser så han blir lilla *s*.
Hehe, snille og gode gutten vår, sover godt, spiser godt og bæsjer nok!
Og nå er han 55 cm lang!
Jeg ringte helsesøster forrige mandag og spurte om vi kunne komme inn og veie og måle han.
-Er dere redd for at han ikke legger på seg nok?, spurte hun, og jeg måtte le litt.
-Nei, vi er vel mest nysgjerrige, svarte jeg.
Men de hadde ikke kappasitet til å ta i mot nysgjerrige foreldre, bare de bekymrete.
Så jeg dro frem mitt eget målebånd i går, og målte han til 55 cm!
Nå bruker han str 56 og bleiestørrelse nr 2, og Roy påstår han har fått bollekinn *s*

På søndag reiste momor. Jeg trodde det skulle bli rart å plutselig være alene igjen, men det føles like naturlig som alt annet. I går sov vi oss gjennom mesteparten av dagen, og spise pannekaker til kvelds.

Jeg er heldigvis kvitt mastitten/brystbetennelsen, og ble ferdig med penicilinen i går kveld. De fleste stingene jeg hadde er borte, jeg kan sitte, stå og gå normalt igjen og kroppsfasongen min er nesten tilbake til normalen igjen!
Når det gjelder amming, har jeg valgt å fortsette med pumpingen, men legger Leo til brystet et par ganger om dagen.
Det kommer an på humør og formen.
Jeg er livredd for at brystvortene skal sprekke igjen! Det viktigste er jo at han får brystmelk *s*.
Jeg har faktisk så mye brystmelk at vi måtte kjøpe fryseposer *s*.
Han vimser litt før han tar brystet. Det ekke barebare å huske på begge sugeteknikker, og det er ikke alle barn som mestrer begge, men min lille Leo trenger bare et minutt eller to, før han hekter seg på og sovner søtt inntil puppen min.

At det er mulig å bli så glad i noen! En helt egen type kjærlighet, sårbart og samtidig så godt.

Både vin, mammas lasagne og 4+3 timers søvn gjorde underverker på humøret!

I dag må jeg nesten le av meg selv av alle tankene jeg fikk over meg i går, men mamma sier at det skal være litt slik nå i begynnelsen Det er så godt å ha en mamma som har vært gjennom dette, ikke bare èn gang, men tre. Man har litt erfaring å ta av da Og nå har hun tatt med seg Leo på trilletur Ble litt tomt her!

Og har vi ikke verdens deiligste unge vel? Har fått kanin-pysj av Per & Sveta Vi fikk arve hauger av klær etter deres datter! Jeg kan ikke forstå de som ikke vil bruke brukt til ungen, som likevel vokser fryktelig fort ut av alt av klær. Leo er 2 uker i dag og allerede bruker han str 56 Kanskje ikke rart så glupsk som han er

Etter bare 9 dager sov Leo gjennom hele natten og gav oss hele 6 timer med sammenhengende søvn
Dagen etter fikk jeg mastitt/melkefeber, noe som gjør at jeg må pumpe puppene tomme for melk annenhver time gjennom hele døgnet!! Det begynte meg såre brystvorter, gikk over i blødende sår og endte i mastitt…
Etter 4 dager er jeg mye bedre, hodepinen er borte sammen med feberen, men jeg har fortsatt 6 dager igjen før jeg kan pumpe meg etter Leo’s døgnrytme..

Nå er sårene så og si helet, så i går kunne jeg legge Leo til brystet igjen. Etter litt vimsing med hodet fikk han fint tak og det var deilig og ligge slik med ham helt inntil meg og bare kose og nyte nærheten hans. Men han har fortsatt ikke helt rett sugeteknikk, og jeg er litt redd for at han skal suge de sår igjen, så det blir litt frustrerende.
Og når jeg er så trøtt i tillegg blir jeg sliten og enda mer frustrert!

Det skal ikke bare være lett… Men jeg er heldig som har Roy og mamma her, som begge stiller 100% opp, slik at jeg kan ta en time på puten når jeg trenger det. Og jeg har ikke trengt å gjøre noe husarbeid siden vi kom hjem fra klinikken, det har svigermor sørget for! Og når svigerforeldre dro i dag, tok mamma opp den biten.
Så jeg er jo heldig.

Bare litt frustrert her jeg sitter. Jeg har ikke kunnet gå eller sitte skikkelig pga stingene, så til tider føler jeg at det eneste jeg duger til, er å sitte støttet opp blandt puter og være melkeku… For når Leo skal ha mat, må jeg pumpes, så det er Roy som tar seg av mesteparten av matingen også…

Jeg trenger nok bare litt orntli søvn! Så tar jeg meg inn igjen og får mer overskudd og bedre humør.
For nå er jeg nesten helt bra nedentil igjen, jeg kan bevege meg fritt og kan snart begynne å ta del i stellingen til Leo.
Bade ham om kveldene og skifte bleier, ligge på gulvet ved siden av krabbeteppet hans og begynne å ta ham med på trilletur:) Det gleder jeg meg veldig til!
Jeg er jo velsignet med verdens deiligste og snilleste unge, så jeg vil ikke sitte her og føle det slik!

Men nå skal jeg ha meg et glass vin. Kjøleskapet er fullt av brystmelk, så jeg har råd til å kaste en pumperunde.
Og så skal jeg spise mammas deilige hjemmelagde lasagne, før jeg skal ha meg en lur før neste pumperunde!
Og så blir det nok bedre etterhvert:) Det blir det alltid:)

Natt til mandag sov vi dårlig. Det var varmt, magen var stor og ungen hikket og sparket hele tiden. Det ble med et par timers søvn før vi dro til Tanabru for å møte foreldrene til Roy. Vi fikk handlet og spist før vi dro hjem og drakk kaffe. Og så tok vi en tidlig kveld. La oss i senga for å se en episode med Six Feet Under, men jeg fant liksom ikke en god stilling å legge meg i. Da serien var ferdig stod jeg opp for å tisse, og i det jeg reiste meg fra doen, var det som en liten knytteneve traff meg i livmoren! Klokka var halv ett og jeg krøp inn i senga og ventet til det gikk over, sikker på at dette også var en falsk ri. Men Roy forstod hva som var på gang, og begynte å ta tiden. Etter fjerde ri med ti minutters mellomrom ringte han ambulansen, selv om jeg fortsatt var bekymret for at det bare var falske rier! Jeg hadde ikke noe lyst å dra den lange veien bare for å bli sendt hjem igjen! Ambulansen kom og tok oss med til legevakten på Tanabru, der legen bekreftet at fødselen var i gang. Jeg fikk veneflon før ambulansen tok oss videre til Kirkenes Sykehus.

Vi ble møtt av en koselig svenske som tok oss med inn på et undersøkelsesrom. Jeg fikk blå skjorte, sexy nettingtruse og et kjempestort bind jeg ikke helt forstod meningen med. 10 minutter etter at jeg la meg ned, gikk vannet! Da forstod jeg meningen med bindet *s* Heldigvis hadde Roy fått meg avgårde når han gjorde, heldigvis har jeg en slik smart kjæreste Etter en time med rier flyttet det meg inn på føderommet hvor jeg fikk lystgass. Riene bygget seg opp etterhvert, og etter 8 timer begynte jeg å bli demotivert og sliten. Jeg hadde nesten ikke sovet på 2 døgn, og ba om epidural, selv om jeg hadde sverget på at det skulle jeg i hvertfall ikke ha!

Verdens beste anestesilege kom, og forklarte prosessen. Jeg ble kjempenervøs og grep etter lystgassmasken og ble sittende dørgende stille i den stillingen jeg ble bedt om. Jeg begynte å nynne på vålerenga-sangen, av alle, og forsvant litt ut av min egen kropp når legen holdt på. Men det gikk bra, veldig bra. Jeg ble så lettet da smertene forsvant at jeg begynte å le, virkelig skrattle gjorde jeg og alle i rommet lo med meg:) Og så sov vi en times tid. Jordmor kom inn igjen med kaffe og en prekestol jeg skulle bruke for å få ungen godt nedi bekkenet. Så der gikk vi i korridoren, jeg var nummen i fra navlen og ned og drakk kaffe. Og så ble jeg bedt om å gå å tisse. Da jeg satte meg ned, begynte jeg å kjenne riene igjen. Jeg ble litt forvirret, men det var ikke så vondt, mer ett sterkt trykk. som økte. Og økte. Etter en halvtime ba jeg om mer epidural, men det viste seg at kateteret som forsynte meg med epiduralen, var fallt ut av ryggen min! Da kan jeg love dere at jeg klamret meg til lystgassmasken som om den var en livredningsbøyle! Den hjalp meg å fokusere på pustingen, den holdt meg trygg og avslappet mellom riene.

To timer etterpå, begynte jeg å kjenne press selv mellom riene, så nå var det på tide å presse. Og som jeg presset! I en time presset jeg, så det svartnet for meg og jeg knurret meg gjennom hver pressrie. Jeg skrek ikke, lagde ikke en lyd før den siste halvtime, men da knurret jeg virkelig. Urinstinktet tok overhånd og alt gikk av seg selv. Jordmor, hjelpepleier og Roy heiet meg gjennom det hele, og ropte på Leo Og så var han ute! Han skrek, men ble stille i det jeg fikk han på magen. Og der lå mirakelt, etter 14 timer med rier, hadde jeg et splitta nytt, skrukkete lite barn på magen. Jeg var så lettet og så utmattet at jeg ikke helt fikk med meg hva som skjedde. Plutselig gikk bare Roy rundt i rommet med en liten bylt i armene, mens jeg fikk beina i fotbøyler og ble gjort klar for sying. Og så ble vi lagt over i en seng, hvor vi skulle amme for første gang. Han vimset litt med hodet og lagde de deiligste lydene jeg har hørt, før han fant vorten og glupsk hang seg på. -Her er jeg mamma.