I natt var vi sikker på at noe holdt på å starte, men her sitter jeg fortsatt, med en kopp kaffe latte, like kulerund, og venter på at foreldrene til Roy skal komme.
-Men da fikk du viljen din da, sa Roy da jeg stakk hodet opp fra dyna.
-Hæ?
-Ja, du ville jo at svigerfar skulle kjøre deg på sykehuset.

Hehe, kanskje går troll i ord, og alt starter i kveld!
For denne natten var var full av vondter, murringer og falske rier. De begynte på ettermiddagen og holdt på gjennom natten, så det er vel ikke rart at en førstegangsfødende tror at tiden er inne???
Både Roy og jeg kom til verden på overtid, så det er vel ikke annet å forvente at Roy Leo bruker litt tid….
Sukk….

Det er ikke mange som føder på termin, men jeg har enda håpet om at i dag er dagen!
Og mens jeg venter går jeg rundt her og vasker og rydder, baker brød, lufter bikkjen og prøver å få tiden til å gå på best mulig måte.

Innimellom sitter jeg å sorterer musikk jeg vil ha med meg på fødeavdelingen, og med litt lystgass attåt skal jeg klare å føde uten den største panikken. Bel Canto skal absolutt være med! Og kanskje noe Massive Attack… Og litt Faithless… Og sikkert flere
Det er helt naturlig og få ting er så normalt som å føde, så jeg holder humøret oppe og prøver å være så positiv som mulig
Tror det var slimproppen som gikk for noen dager siden…
Og det hjelper selvsagt at en sprudlende blid mamma ringer gjevnlig og at Roy er så oppmuntrende og støttende som han er. Jeg er heldig, rett og slett!

Formen en overraskende bra, og bortsett fra en lyskekrampe og litt falske rier innimellom har jeg lite å klage over.
I morgen kommer foreldrene til Roy Da blir det sikkert et par turer rundt om og dagene går fortere mens vi venter

Har aldri ventet så mye på noe i hele mitt liv jeg! Og alle som kjenner meg vet at jeg ikke er utstyrt med den beste tolmodigheten heller Gleder meg til å få hilse på ham!! Gleder meg til alt, til masse, til noe nytt, til mirakelet, til opplevelsen av å sette et nytt liv til verden og til tiden som ligger forran oss!

Rødvin, sex, laxerolje (er jo ikke den veien han skal ut), bringebær og bilturer på humpete veier er noen av de kjerringrådene jeg har fått rundt om for å få fødselen i gang, og noen er utprøvd bare for å øke håpet, men nei, her sitter jeg fortsatt like kulerund og har kommet til uke 40 i svangerskapet!
Jeg har en god del rier, men alle er falske og får bare magen min til å se helt rar ut.
Småtten strekker seg og legger rumpa helt oppunder ribbeina mine og tar helt pusten fra meg, og uansett hvor trangt jeg føler det er blitt, så koser han seg inni der enda!
Han er kanskje litt mer rolig… Har ikke så mange turnøkter lengre, men det henger vel sammen med tumleplassen…

Sukk altså, er virkelig klar for noen ekte rier og action nå og er mer spent en skremt på hvordan fødselen skal bli. Hvor vondt kan vondt være? Og hvordan vondt? Jeg har lyst på en så naturlig fødsel som mulig, men er åpen for alt siden jeg ikke har en idè en gang om hvordan det hele blir. Det skal bli fantastisk å få kroppen for meg selv og endelig få holde lille Leo i armene mine, få lukte på ham, ta på ham, se på ham og bli kjent med ham
Jeg gleder meg til å smake på en iskald Riesling som står til kjøl, og jeg gleder meg til å endelig få sove på magen igjen!!

Det blir en spennende tid fremmover. Veldig!

Denne gang fikk jeg lyst å blogge to bilder. Ett sommer, og ett vinterbilde.
Vi begynner med Vinterferien:

Bildet er tatt på Kyrkjetangen i Bergen i 2005, hvor roy og jeg enda bare var venner:) Jeg hadde arrangert vintergrilling for venner og kjente i minus 4 grader, og rundt 30 stykker samlet seg rundt bålet med pinner, pølser og noe godt i termosen. Sissel ligger underst, og skulle bare lage en snøengel før hun ble overfalt! Hehe, vi hadde en sinnsykt bra kveld alle sammen!

Og så, sommeren etterpå. Roy og jeg hadde lenge kjent at vennskapet ikke var nok for noen av oss. Vi hadde så masse deilige følelser som bruste opp til overflaten, og impulsive som vi er, bestemte vi oss for å ta en uplanlagt tur ut av Norge. Hvor vi skulle, var ikke så nøye, vi ville bare ut å reise litt, se, smake og oppdage nye steder. Vi la verden for våres føtter, pakket og dro og fikk den beste ferien rundt om i Europa!
Det begynte med dette:

Har du også lyst å blogge et Mandags-tema? Besøk Temabloggen her–>

Stakkers Mango! Det begynte med et kleggstikk og endte opp med en sår og væskende pote. Nå har vi smurt den inn i sårsalve og bandasjert den, og puttet en raggsokk over så han ikke får slikket mer på den. Han er så tapper og finner seg faktisk i å måtte være i ro. Hjelper kanskje på at vi bestikker han med masse godbiter ^^

Og så måtte jeg bare blogge de fine blomstene som Roy plukket til meg *s*

Jeg har meldt meg på en fotoalong, hvor man hver mandag får et nytt ord som man skal blogge og poste et bilde om.
Denne mandagen er ordet URBANT.
Som de aller fleste vet, er Austertana helt det motsatte, så det blir vanskelig å gå ut å knipse et bilde!
Derfor har jeg tatt et dykk i arkivet mitt, og funnet frem til et bilde av meg selv på vei ned i metroen i Paris.
Mer urbant en det får man det knapt:)

Da jeg var 17 år gammel, flyttet jeg fra et lite sted, inn til Bergen Sentrum, og trodde jeg aldri skulle like å bo i bygd igjen. Jeg absolutt elsket å bo i byen og være en del av det urbane miljøet, jeg trivdes med å ha tilgang til alt av butikker og transport!
Men tidene forandret seg, og meg, og her sitter jeg i bittelille Austertana og kunne aldri tenke meg å bo i en by igjen. Heretter blir det storbyferier for min del:)

Våknet klokka 7 av varmen, så da er det vel på sin plass med en liten strandtur Fikk bare ørten nye myggstikk på turen :/ Godt ungen ligger godt beskyttet enda. Når han kommer får vi vel surre han inn i myggnetting

Og vips, ingen mer ankel!

Vekt: 72,5 (Opp 12,5)
Symfyse: 33 cm
Hb: 9,9 (Lavt og perfekt)

Og nå har hodet festet seg!