I går var vi i Vadsø og fikk svidd av en god del tusenlapper
Vi trengte kommoder, regntrekk og myggnetting til vognen, tepper til stuen, bleiedispenser, litt mer klær til sneipen, amme-bh, håndklær etc etc.
Vi har ommøblert stuen, gjesterom, badet er innredet, sengen har kommet, vognen er klar, fødebag’en er klar og ja, jeg tror vi nærmer oss mål nå

Magen vokser! Og mens vi lå på sofaen i går og så på tv, kjente jeg en ny liten bevegelse fra magen. Da jeg kjente etter med hånden, var det en bitteliten knyttneve!
Helsprøtt! Det var som om Leo strakk seg litt for å hilse på, og si at alt var bra der inne!
Vi gleder oss masse til den siste ultralyden 2. juli! Jeg går ut i fra at han står på hodet nå, han har lagt i samme stilling er par uker, og jeg er overbevist om at det er rumpa jeg kjenner oppe ved brystbeinet!

Bare 1 mnd igjen til termindatoen!!
Fødselsangsten slår jo ned som et lyn i meg av og til, men det er vel helt normalt…
Jeg får bare ta det som det kommer. Ut skal han uansett

Vi fikk strålende sol og varme hele dagen!
Tidligere på dagen var vi og handlet på Tanabru med naboPer og familien og spiste is i solen, før vi dro hjem og tok en lur før St. Hans-feiring.

Austertana bygdalag hadde innvitert til bålfest på fotballbanen, så vi troppet opp med kulemage og bikkje sammen med naboPer og familien og fikk en kjempekveld i solen

Har lastet opp et par bilder som kan sees her, eller ved å klikke på bildet

Nå er endelig sommeren kommet til Austertana!!

Uke 35 er preget av dårlige netter, myggstikk, nyrespark og bekymringen for svangerskapsforgifning! De deilige små sparkene er blitt til harde små tramp, noe jeg ikke var forberedt på! Jeg trodde det skulle være myke bevegelser ut svangerskapet!!
Haha, hva vet vel jeg?!

Det er en del faktorer som gjør meg veldig sliten om dagene, men som jeg ikke vil utdype her.
Det er et valg jeg må ta selv, tanker jeg kun deler med Roy.
Fysiske ubehag gjør meg ikke så mye, men når noen begynner å slite på psyken min blir jeg helt tappet for krefter. Og når denne “noen” er noen i nær familie, blir det ekstra hardt å skulle ta avgjørelsen, som til syvende og sist kanskje vil gi meg sjelero…

Men jeg orker ikke sutre lenge! Solen skinner fra en skyfri himmel i dag, og det er St. Hans.
Den har vi tenkt å feire med pølser på pinner og stort bål sammen med resten av bygda.

Håper sola skinner på dere alle i dag!

De ødelagte nettene du får når du går gravid, skal være med å forberede deg på et nytt søvnmønster.
Men det er litt kjedelig å stå opp klokka fem på morran!!
Selv om det er nok pelsdotter som holder meg med selskap. 3 katter og en bikkje er veldig begeistret på denne tiden, og i tastende stund holder bikkja på å aktivisere kattungen, mens de eldste kattene hastet ut med en gang jeg stod opp.

Jeg vasker opp, surfer litt, hører på Radio 1 Bergen og “nyter” en kopp kjerringrokkte for vannfoten min, og har det egentlig helt greit. Enda en stund før jeg tør vekke Roy for selskap.
Roy som så smått har begynt å fiske kattefisk på brygga

Kommer ikke sommeren snart?

Klokka er seks på morran og her sitter jeg.
Våkna av halsbrann, og da er det bare å komme seg opp av senga og helle nedpå med melk. Og gaviscon i krisetilfeller, men den smaker herk, så den er kun til nøden.

Jeg har vasket litt klær til Leo, og nå begynner fødebag’en å bli klar Hentesett er valgt ut, og tannkost er pakket.
35 uker på vei, maks 7 uker til han er her!
Nå kan han jo egentlig komme når som helst, og jeg tror jeg vet hva kynnere er for noe nå!
Nå får jeg plutselige kramper i hoftene også, og i lysken. Så gravid har jeg aldri vært før!

Vanskelig for å tro at jeg kan bli noe større, men navlen har jo ikke poppet enda, så da er det vel god plass? Nå kjennes det virkelig når han beveger seg inni der, i følge boka med sine 2,5 kg!

Nytt magebilde, om ikke det beste, så er det i hvertfall knipset fra ny laptop klokka seks på morran, mens jeg venter på kaffe og at vaskemaskinen skal bli ferdig. Roy sover enda

1. Tanaværingen er den eneste som har drept en grizzlybjørn med dens egne tenner.
   
2. Tanaværingen har ikke med segboksåpner på tur. Han spiser hermetikken hel.
   
3. Ulvene gjør opp bål for å holde tanaværingen unna.
   
4. Tanaværingen har hatt snøballkrig med seg selv i helvete.
   
5. Tanaværingen gjør opp ild med bare hendene. Også i regnvær.
   
6. Det amerikanske forsvaret brukte Tanaværingen som fasit da de utviklet GPS.
   
7. Tanaværingen er født med ski på beina, sekk på ryggen, en hundeslede med 12 hunder og verdens raskeste snøscooter.
   
8. Tanaværingen sover ikke, han venter… på at fisken skal nappe.
   
9. Tanaværingen har klatret opp Trollveggen. Med en hånd.
   
10. Tanaværingen kan selge skinnet før bjørnen er skutt.
    
11. Tanaværingen har ikke hunder for å trekke pulken. Han har dem som nødproviant.
    
12. Bjørnen går ikke i hi, den gjemmer seg for Tanaværingen.
    
13. Tanaværingen har det verken for varmt eller for kaldt. Han bryr seg ganske enkelt ikke om temperatur.
    
14. Tanaværingen er den enste som alltid vinner stirrekonkurranser mot ugler.
    
15. Ingen vet hvorfor Tanaværingen har kniv.
    
16. Elver og innsjøer utvikler is på vinteren. Dette er for å beskytte fisken mot Tanaværingen.
    
17. Grunnen til at Tanaværingen har med seg gevær på jakt er for å kunne skyte varselskudd og gi bjørnen en bedre sjanse.
    
18. Når det ikke er bjørn i området jakter han heller på elg ved å snike seg inn på dyrene bakfra og knekke nakken på dem. Det gjelder også ryper og harer.
    
19. Tanaværingen kan gjøre opp bål ved å kjefte på noen pinner til de tar fyr.
    
20. Tanaværingen hugger ved med flat hånd.
    
21. Det finnes ikke ekko i fjellet, det er bare Tanaværingen som kødder med deg.
    
22. Tanaværingen kan pisse i motvind.
    
23. Tanaværingen vet hvor haren hopper.
    
24. Døden hadde en gang en nær Tanaværingen.
    

Roy er nemlig litt lysømfintlig, så han våkner når sola står på, sånn rundt klokka to på natta!

Så da må jeg lære meg det!
Jeg fant meg en garnrest og heklet en nålepute
Var den ikke søt?

Så langt har våren kommet i Austertana!

Det er ikke så lenge igjen til jeg skal bli mor for første gang, og det er tusen tanker som suser inni hodet mitt. Plutselig slår fødselangsten ned i meg, og pulsen går i taket. Hjertet slår og henda blir klamme, og jeg må lukke øya for å visualisere bekkenet og  ta en mantra inni meg at jeg er skapt for dette!
Og så lurer jeg jo selvfølgelig på alle disse nye følelsene som skal dukke opp, og på hvilke mor jeg vil bli og hva som skjer første gang ungen blir syk f.eks?!?

Alt er jo nytt, alt skal bli anderledes!
Jeg vet jo hva jeg vil og hva jeg ønsker, hva jeg ser for meg og drømmene mine, men det blir jo ikke alltid slik.
Men til slutt tror jeg det skal gå bra, jeg har tro på Roy og meg