Kuen og kakene fra Roy

Gry og Per på kakebesøk

Og nå er kulerund sliten etter en lang og deilig bursdag

For nøyaktig 28 år siden ble dette bildet tatt, og til neste år er det jeg som serverer en 1-åring hans første bursdagskake Tiden flyr, og jeg er blitt 29 år!

Vi hadde vår siste jordmortime i går, før hun suser videre til neste by. De har visst bare en jordmor i hele Finnmark … Men vi er utrolig takknemmelig for de fire dobbeltimene vi fikk, og jeg er kanskje ikke så skvetten på fødselen og amming og slikt lengre.
Hun har vært flink! Rolig og trygg, tolmodig og snill

Blodtrykket er bra, og proteinet i urinen er borte. I stedet har jeg fått gammel-dame-fot! Høyre fot er lubben og fæl og vi kan trykke tommelmerker i leggen min som forblir der! Etter en god natts søvn er den bedre … Hadde vi hatt et supermarked her så hadde jeg gått å kjøpt meg flystrømper og kjerringrokk-te, men det har vi altså ikke.
Noe annet som finnes av vanndrivende som jeg kanskje har i skapet? Vanlig te?

Og så byttet jeg lege i går. Da jeg byttet fastlege her oppe, bestemte jeg meg for en voksen dame og tenkte det skulle bli fint i tiden fremmover. I stedet fikk jeg Dr Doogie, et par år yngre en meg og knapt tørr bak doktor-ørene sine. Fryktelig glad i pang-i-fingen, lite lydhør og veldig ivrig. Vi skal til den nye den 10. juni, så får vi håpe at det blir bedre kjemi der.

Og Leo har snudd seg igjen! Han liker visst å sitte, men det begynner å bli tid for å snu seg nå! Jeg har ikke så veldig lyst å oppleve 2 jordmødre presser og skubber på magen for å snu ham manuelt, noe som ikke engang garanterer at han vil forbli slik! Stae unge!
Men kan jo ikke forvente noe annet av avkommet mitt da …..

Combicampen er endelig hjemme igjen!

Været har vært fantastisk!

Isen er borte

Og jeg begynner å nærme meg str enorm!

Rundt klokka ett i natt stod jeg opp for en nattlig tissetur
og ble møtt av blå himmel og strålende sol gjennom baderomsvinduet Dette måtte jo bare bli en kjempedag, tenkte jeg før jeg ruslet inn på det mørke, lystette soverommet vårt.
Da jeg våknet var på godt humør for første gang på lenge! Ja, for Lene har nemlig blitt kjent med følelsen “morgengretten”! Jeg som vanligvis alltid er på til tider plagsomt godt humør på morran, kan nå våkne olm som et troll og selv bli sur over hvor sur jeg er!

Men ikke i dag.I dag er alt bare bra!

Vi har hatt “alle” på besøk i dag, alt fra venner til naboer til bikkjer Vi har grillet og drukket øl/champagnebrus og jeg har fått tusen nye fregner på nesen!
Og snakker om bikkjer, har ikke vi verdens beste hund??

Iflg jordmor har jeg det som kalles hvit-frakk-blodtrykk, altså at blodtrykket mitt går opp når jeg er rundt de med hvit frakk Morsomt uttrykk
Så i følge våre blodtrykksmålinger her hjemme er alt bra, og Leo vokser som han skal.
Ja, for det kan vel alle se på bildet!
Han har begynt å hikke på kveldene, og siden det ikke er noe behagelig å sitte å kjenne på, blir det en del turer på stranden med Roy og bikkjen

Jeg begynner å føle meg veldig gravid!
Tung, litt støl og småtten beveger seg hele tiden inni der og får mer og mer kraft i de små sparkene. Og litt ekstra bevegelse ble det av all brus og is jeg stappa innpå i 17. mai helgen
Og appropo 17. mai; har jeg ikke verdens fineste lillebror? Sjef for Sandvikens buekorps og hjertet mitt svulmer over av savn og stolthet når jeg ser slike bilder!
Eg ve te Bergen, ve te Bergen me de sammeeeee!
Men sukk, enda lenge til det skjer …

Uansett, ha en finfin dag alle sammen

Dagen blir ikke den samme uten
Klikk på bildet for å se flere.

Balkongflagget er satt, ballonger er blåst, solen skinner og barnetoget i Austertana starter klokka 11 !
Og dit skal vi
Og er vi heldige blir det grilling etterpå
Bilder kommer senere, men nå må en entusiastisk og glad Lene hoppe i dusjen

Grattis med dagen alle sammen

Wow, tiden flyr!
Bare ti uker igjen til Leo kan være her når som helst!
Han er en aktiv gutt, sparker og dunker og ruller rundt:)

Og våren er endelig kommet til Austertana.
Roy, bikkja, meg og kulemagen tok oss en lang tur i marka i går, og så vårens første hestehov! Som faktisk er en av kun to blomster som vokser fritt her oppe. Geiteramsen kommer senere.

Jeg begynner å føle meg tung enkelte dager, mens enkelte morninger har jeg gjerne glemt at jeg er gravid og da må jeg le av mitt eget speilbilde om morningene.

I slutten av mnd skal vi begynnne å male barnerommet, i en farge jeg enda ikke har bestemt meg for. Jeg vil ikke ha gul og ikke blå, det er det eneste jeg vet. Mamma syr gardiner, så jeg kommer nok til å ta utgangspunkt i hvilke farger hun har valgt. Lystette gardiner til barnebarnet, slik at han kan få en følelse av natt her i midnattsolens rike.
Lene gleder seg!